Kokken og tobarnsfaren døde av hjerneblødning 9. september i fjor, bare 46 år gammel. Ni dager tidligere hadde han kollapset da han lagde mat på kunstfestivalen Salt på Sandhornøy i Nordland.

– Han sto og grilla, prata og flirte, spill levende. Så falt han plutselig om, forteller storesøsteren.

Onsdag 9. september, ett år etter dødsfallet, samlet familie og venner seg til en skål ved graven til Møsth på Gamlebyen Gravlund i Oslo.

Ville drive videre

Sammen med kameratene Roar Grønskag og Kristian Tinnen startet Roar Møsth Kampen Bistro i 2001. De tre trondhjemmerne bygde opp det gamle bydelshuset i Oslo-bydelen til institusjon i hovedstadens restaurantliv. Raust og folkelig, men samtidig ekstremt kvalitetsbevisst. Etter hvert startet de også Sjøflyhavna Kro på Fornebu, og da Roar Møsth døde jobbet han intenst med oppstarten av Tøyengata Bodega.

– Det oppsto et tomrom, ikke bare for oss som sto han nær, men for Kampen Bistro og de andre restaurantene. Jeg snakket med Roar og Kristian og de ville gjerne at jeg skulle komme inn å fylle inn for en del av det Roar gjorde. Jeg kan aldri bli noe fullgod erstatning. Det blir noe annet. Men det viser at det er liv laga, at livet og restaurantene, med alt som er bygd opp rundt dem, kan gå videre. Det føltes både viktig og riktig for meg, sier søsteren.

Hun synes også det er godt å vise brorens to sønner, Wim Frimann (10) og Tidemann (6), at livet går videre.

– De vokste opp på kjøkkenbenken og var med på alt. Det er fint at de får oppleve at det de har vokst opp med har en kontinuitet, sier hun.

Ann Kristin Møsth Wang har gjennom mange år jobbet frilans, de siste årene med matstyling og kokebøker. Det fortsetter hun med i tillegg til engasjementet ved Kampen Bistro.

På nettstedet apertif.no forteller hun mer om broren og engasjementet på Kampen Bistro.

Samlende

Østkanten i Oslo ble Roar Møsths hjemmebane, men før det bodde han i østbyen i Trondheim. Han overtok farfarens gamle leilighet i Biskop Grimkjells gate 6 på Lademoen. Og til tross for enkle forhold på kjøkkenet disket han ofte opp med kulinariske opplevelser for sin store omgangskrets.

«Ethvert miljø trenger samlende faktorer. Noen som byr på seg selv og som er i stand til å lage de anledningene som gjør at vi føler vi er del av noe større. Noen som byr på godt vennskap, godt å spise og godt å drikke og som ser verdien av å sitte rundt et bord. Gjerne til solen står opp. Roar var en sånn fyr», skrev vennen Lars Olufsen i et minneord i oktober i fjor.

Les mer om Roar Møsth på minnesiden som ble opprettet i fjor

Godt likt

Søsteren forteller at familien var overveldet over reaksjonene blant hans mange kjente da han døde.

– Jeg har alltid visst at han var en godt likt mann, men det slo oss alle at han hadde en utrolig bred og variert bekjentskapskrets.

Han lå på sykehus i ni dager før han døde. Familien og vennene var der hele tiden og fikk tatt et godt farvel.

– Jeg vet jo ikke, men jeg tror han holdt seg i live på viljen, for at vi skulle få en fin avslutning sammen med ham.

Fortsatt minnes venner og kolleger Roar Møsth på Facebook-siden hans.

Fond for sønnene

Søsknene vokste opp på Nyborg i Trondheim, men flyttet en del gjennom oppveksten. Matinteressen kom tidlig gjennom foreldrene, og spesielt far Bjørn Henry er fortsatt en lidenskapelig matentusiast, alltid på jakt etter nye smaksopplevelser. Hun har fortsatt foreldrene i byen, og nå studerer den eldste av de tre døtrene hennes i Trondheim.

I kjølvannet av dødsfallet ble det opprettet et utdannelsesfond for brorens to sønner. Mange ville bidra for at de to guttene skal få et økonomisk fundament når de er ferdig med videregående skole.

– Det var en spontan greie, men det ble veldig godt mottatt. Man blir ikke steinrik av å drive restaurant, og det er fint for dem å ha den sikkerheten når de har mistet faren sin. De har et godt nettverk rundt seg, og vi lar Roar være så levende vi kan for dem. Det er godt å være her og ha dem med seg, sier Ann Kristin Møsth Wang.