For 14 år siden var han den unge lovende popsnekkeren fra Bergen, full av sprudlende kraftpop i Pogo Pops. 37-årige Frank Hammersland er ikke lenger ung og lovende. Samtidig har han aldri vært mer aktiv musikalsk enn nå. I disse dager slippes den fjerde plata til Popium, «The Miniature Mile». I sommer kom det samleplate med Pogo Pops med ny singel og etterfølgende sommerturné.- Hvor smart er det egentlig å slippe ny plate med Popium omtrent samtidig med gjenforening av Pogo Pops?- He-he. Det er vel ikke smart i det hele tatt. Plata til Popium skulle egentlig ut i februar. At det ikke var så smart, merket vi da vi slapp to radiosingler samtidig. De fleste tok bare den ene, sier han.- Hva er egentlig den musikalske forskjellen på de to bandene?- Den viktigste forskjellen er folka som er med. I Popium har vi gjort alle platene på ulik måte. Sist var vi ti dager hos Lars Lien i Stugudal og tett på hverandre hele tida. Denne gang har vi ikke vært samtidig i studio en gang. «The Miniature Mile» har vært et byggeklossarbeid, sier Hammersland.

Glad i Joni

Popsnekkeren har mye på gang for tida. Ved siden av å være frontmann i Popium og Pogo Pops er han sidemann i backingbandet til Thom Hell, The Love Connection. Dessuten har han alt spilt inn sin neste soloplate, forteller han. Etter planen skal den komme februar neste år, og avsløre et gammelt kjærlighetsforhold han ikke har vist fram på plate før.- Jeg har vært glad i country siden jeg var liten, sier han om plata som byr på countryinfluerte sanger av Hammersland og en coverversjon av en artist han overraskende trekker fram som sin største musikalske kjærlighet, nemlig Joni Mitchell. Han gjør hennes «Nightride Home». - Første gang jeg hørte «Blue» var jeg fortapt, sier han.

Drews oppkast

Nå er det Popium som gjelder.- Jeg ser på meg selv som låtskriver - og sanger. Jeg blir mer og mer glad i å synge. Jeg merker stemmen min forandrer seg etter som jeg blir eldre, sier han.- Hva er signaturen til Popium?- Det er noe udefinerbart som skjer når vi fem spiller sammen. Noe som ingen andre kunne fått til, selv om de spilte samme låten. Det er lett å høre, vanskelig å definere.- Hva gjør du om ti år?- Etter som jeg blir eldre, vet jeg ikke om jeg orker å hoppe opp og ned og spille forte poplåter. Jeg tror nok Popium er det siste bandet jeg spiller i. Men det er vanskelig å vite hva som skjer med Popium, sier han og viser til at en sang fra den forrige plata til Popium nylig kom med på soundtracket til den amerikanske nyversjonen av Nick Hornbys «Fever Pitch» (rett på DVD i Norge).- Det er oss du hører når Drew Barrymore spyr, smiler han. Målet er å fortsette syklusen han har vært i siden debuten med Pogo Pops, med ei ny plate hvert år eller annenhvert år.- Jeg er på vei inn i en skriveprosess nå. Jeg vet ikke om det blir Pogo Pops, Hammersland eller Popium, sier han. Frank blir det i hvert fall.

Foto: Kim Nygård