DEVIL'S THIRD

Nintendo Wii U

Aldersgrense: 18 år

For la det ikke herske noen tvil. Selv syv år etter «Ninja Gaiden II» så står spillet som en påle den dag i dag. Den eksentriske japanske spillutvikleren Tomoobu Itagaki har ikke laget mange spill, men både «Ninja Gaiden» (2004) og «Ninja Gaiden II» (2008) regnes med rette som to av de aller beste action-spill som noensinne har blitt laget. Vi snakker om to titler som er helt der oppe  toppen sammen med «Bayonetta» og «Devil May Cry 3». Ingen over, ingen ved siden, liksom.

Men «Devil's Third»? Jeg var en av de mange som nektet å høre på hardnakkede ondsinnede forhåndsrapporter om et spill som var på kalkun-nivå. For hvordan kunne en av japans mest respekterte spill-regissører lage noe som var middelmådig?

På tide å våkne opp og kjenne lukten av fiasko. For «Devil's Third» er på ingen måter et godt spill. At det grafisk sett ser ut som en overvintret førstegenerasjons Nintendo Wii -tittel er nå som så, men at det både teknisk og spillmessig sett føles mer som en tidlig alpha-kode enn et ferdig spill er langt vanskeligere å svelge.

Og hva historien gjelder, makan til sprøyt. Hør bare her: du spiller som en fengslet russisk terrorist ( som har hele kroppen dekket av japanske tatoveringer??) i Guantanamobukten fangeleir. Opptøyer bryter ut og du kjemper deg ut av fengslet bevepnet med alt fra automatvåpen til katana-sverd. Vi snakker her om den samme spillutvikleren som perfeksjonerte sverdkunsten i spill. I «Devil's Third» er det ingenting som henger sammen. Du kjemper oftere mot kontrollene enn hva du gjør de tusenvis av fiendene som til enhver tid ( og på uforståelig måte) sperrer veien for deg. De tredjepersons sverdkampene er så langt unna den grasiøse og elegante våpenbaletten fra «Ninja Gaiden» som det er mulig å komme. Og hva skytingen angår ( her går alt til førsteperson ala «Call of Duty») er så upresis og ustå at du like gjerne kan la være å bruke skytevåpen i det hele tatt.

«Ninja Gaiden» -spillene ble ikke akkurat kjent for sine elegante måter å fortelle en historie på,men «Devil's Third» gidder ikke engang å prøve. Selv ikke på wikipedia har bidragsyterne greid å forklare handlingen i spillet på en forståelig måte.

Men det finnes faktisk formidlende sider også ved dette ekstremt skuffende spillet. Nemlig multiplayer. Her har du en rekke forskjellige måter å spille på som faktisk er både underholdende og responsive. Problemet er bare å finne noen å spille sammen med. I skrivende stund har spillet vært ute i en drøy uke. Fortsatt finner vi bare kamper i den typiske team deathmatch-modusen. Og vi som ville spille chicken control...