De fleste leger, i bygd og by, har måttet godta å være samtaleemne, og gjenstand for skryt eller slakt for måten de har oppført seg eller behandlet folk som har kommet til legekontoret. Det er ikke rart det, sett i lys av at man som allmennlege har en jobb der man kommer så tett innpå folk som knapt noen andre gjør. I løpet av en arbeidsdag har vi møter med mennesker som betror oss ting som de aldri har snakket med noen andre om, vi møter folk i dype livskriser og vi foretar undersøkelser i situasjoner der folk er på sitt aller mest sårbare. Da er det ikke rart at pasientene er opptatt av hvem vi er, og hvordan vi oppfører oss, kommuniserer og hvor profesjonelt vi håndterer og behandler ulike situasjoner og tilstander.

Jungeltelegraf-metoden fungerer fint den, men nå er det internett, Google og den nye Legelisten.no som gjelder! De fleste har vel googlet noen de skal i møte med, andre foreldre i klassen til ungene eller kollegaer på jobben? Det er blitt en vanlig kilde til «kunnskap» og informasjon, og man kan finne ut litt av hvert ved å google det ene og det andre.

Men for oss fastleger er det det omtalte nettstedet Legelisten.no vi må forholde oss til nå, som et sted der pasienter i følge «reklamen» skal kunne få informasjon og anbefalinger og eventuelle frarådninger om å velge oss som leger. Dette nettstedet ble opprettet i sommer, med det formål at hvem som helst kan legge ut anonyme innlegg om sin fastlege, og attpåtil gi legen rangering fra én til fem stjerner!

Hensikten er bra; som leger må vi tåle at pasientene er opptatt av å velge en fastlege de kan stole på og ha tillit til. Men er da en liste på nettet fylt av anonyme kommentarer og terningkast den kilden man går til for å få en «god» lege? Jeg lurer på det.

Men gründerne bak legelisten har bare fulgt tidsånden, for det er jo så trendy å gi poengsummer, terninger og stjerner i øst og vest for tiden. Man kan knapt lese en avis, se et program på tv eller høre på radio uten at det er lagt inn et eller annet som skal rangeres, stemmes på eller stemmes ut.

Nå også fastlegen.

Jeg må tåle at folk snakker om meg, velger meg eller velger meg bort som lege. Når man har en slik jobb, der hverdagen består av å kommunisere, diagnostisere og behandle pasienter av alle mulige slag og typer, så vil det alltid være dem som er svært fornøyd med det jeg gjør, men også dem som syns jeg gjør en dårlig jobb. Men det å gjøre en «dårlig jobb» trenger ikke alltid å bety at man ikke gjør jobben. Det kan bety at noen pasienter ikke føler de har fått den behandlingen de har sett for seg. Det er noe annet.

Noen leger blir «populære» fordi de kort og godt er fenomenale leger, både faglig sett og i evnen til å kommunisere. Andre blir kanskje femstjerners fordi de er «flinke» til å henvise videre til undersøkelser pasienten ønsker, til å skrive ut resepter pasienten ber om eller å forlenge sykmeldingen uten noen videre diskusjon. Det er i alle fall vanskelig for en person å kunne danne seg et klart bilde av en lege ut fra noen kommentarer på et slikt nettsted, som har skremmende lite filter og sikring av hva som legges ut, og ikke minst av hvem det er som legger ut karakteristikkene av fastlegen. Det kan teoretisk like gjerne være en sur nabo eller bitter ekspartner som skriver noe ufordelaktig om en navngitt lege, og som leger er vi nokså forsvar- og rettsløse i denne sammenhengen.

Det skal bare mangle at vi fastleger blir vurdert, valgt og valgt bort. Men å lage en slik liste, som kan oppleves som en offentlig elektronisk gapestokk, det tror jeg ikke er veien å gå. Stjerner og terninger blir en litt for lettvint måte når man skal velge seg en lege. Noen ting i livet er for alvorlige til den slags tabloide løsninger.

dr.klm@lykkeligsomliten.no