Kunsthall Trondheim presenterer nå 40 år fra Trondheims kunsthistorie gjennom å vise utstillingen «Lokalt land» med verk av kunstneren Oddvar I.N. Daren. Utstillingen viser verk med koblinger til natur, performance og film, og inkluderer en rekke arbeider Daren har gjort i samarbeid med kunstneren Lars Paalgard. De to var en del av et kunstnerfellesskap på 80-tallet som ivret for nye kunstuttrykk, deriblant videokunst.

Ville skape noe helt nytt

- Vi var en gruppe som kalte oss «Nye Alle Fem», og vi var veldig opptatt av moderne redskaper for å skape kunst, forteller Daren som startet på kunstakademiet i Trondheim i 1977, da akademiet var i støpeskjeen og fortsatt het kunstskolen. Han bor og arbeider i Trondheim og har vært en aktiv kunstner siden den gang. Installasjon, skulptur, maleri og grafikk har vært en del av hans virksomhet, i tillegg til at han har jobbet mye med offentlig utsmykning.

- Vi insisterte på at alle nye redskap hører hjemme på et kunstakademi, og dette var starten for det som etter hvert ble intermedia-avdelingen. Det var den spede begynnelsen for videokunst, lenge før folk egentlig skjønte hva dette var, sier Daren. Han minnes store diskusjoner rundt hvordan kunstundervisningen skulle foregå, og at studentene ved kunstakademiet selv engasjerte seg i driften av skolen. De var blant annet i forhandlinger med Kulturdepartementet for å lage en utredning om nye media for kunst.

Les om kunstnerparet Leiken Vik og Oddvar Daren: Nå tør de satse på fellesutstilling

Moderne kunstuttrykk

- Jeg husker vi fikk spørsmål fra en i departementet om hvorfor vi skulle ha dette inn i kunsten. Og da tok jeg frem et bilde av Theodor Kittelsen og ba ham forestille seg hvordan dette bilde hadde vært uten blyanten. Jeg sa tydelig fra om at performance og film skal fortelle historier fra vår tid, slik Kittelsen fortalte med blyant, sier Daren og tilføyer at det var ikke bare enkelt å få gjennomslag for de nye kunstuttrykkene.

- Hvordan ble videokunst møtt av publikum?

- Det var jo noe nytt og fremmed den gang. I dag er det meste av tekniske løsninger akseptert. Men det vil alltid være en diskusjon om hva som skal være en del av kunstfeltet, om det er innafor eller utenfor, sier kunstneren.

I 2016 var Darens verk en del av utstillingen «Stille Revolt» ved Museet for samtidskunst i Oslo. Utstillingen viste norsk prosess- og konseptkunst fra 70-og 80-tallet.

- Det var første gang man for alvor viste denne type kunst, og det var egentlig et bevis på 30 år med forsømmelse. Men det er flott at slik kunst tas inn i museene i dag, sier Daren. Han peker på betydningen av å vise ikke-kommersiell kunst, kunst som utelukkende handler om skaperglede.

Ukjent del av Trondheims kunsthistorie

For Helena Holmberg, direktør for Kunsthall Trondheim, har det vært viktig å kunne vise kunst fra en periode i Trondheims kunsthistorie som få kjenner til.

- Dette var en periode da det handlet om å ta vare på de mulighetene som fantes. Kunstnerne synliggjorde situasjoner som allerede eksisterte, og de hadde lite penger å jobbe ut ifra. Og jeg tror vi kan lære litt av akkurat det. De hadde kontakt med byen, og jobbet med de visuelle inntrykkene og mulighetene som var der, sier Holmberg og understreker at det ikke alltid handler om å ha de store budsjettene, eller de tydelige rammene for å skape god kunst.

- De hadde en humoristisk holdning til sin kunst. Mye handler om holdning, avslutter Holmnberg.

Les også: Trøndersk kunstnerkomet trakk fulle hus i Oslo

Kunsthall Trondheim, «Lokalt land», 10. februar–6. april.

Direktør for Kunsthall Trondheim, Helena Holmberg og kunstneren Oddvar I.N. Daren foran fotodokumentasjonen "Måling av Snødybde", laget i 1982. Verket er signert Daren og er kjøpt inn av Museet for samtidskunst. Nå stilles verket ut i kunsthallen. Foto: Annemona Grann
Kunstneren Oddvar I.N. Daren foran ett av bildene han stiller ut ved Kunsthall Trondheim fra 10.februar. Bildet er fra fotodokumentasjonen "Måling av Snødybde", laget i 1982. Verket er kjøpt inn av Museet for samtidskunst. Foto: Annemona Grann