Nei, nei, nei!

Rockheim-direktøren Sissel Guttormsen runder hjørnet forbi Tordenskiold kro og kommer inn på tunet. Hun dekker munnen og må sette seg. Hun har jobbet på Ringve i 15 år. Hun vet hva det er som brenner.

Styrelederen ved museet Per Ivar Maudal, som også er styreleder i Olavsfestdagene, kommer like etter. Han rister på hodet. – Fra opptur til gedigen nedtur, sukker han.

På plassen står allerede de ansatte ved museet. Flere gråter. De har hjulpet brannfolkene med å bære museumsskatter ut på plenen og pakket dem inn i presenninger. Nå får de vann og noen minutter til å puste ut. Nydirektøren Ivar Roger Hansen tar seg av alle medias spørsmål.

Fremst ved politisperringen står Peter Andreas Kjeldsberg.

Han har jobbet 50 år i Ringves tjeneste. Ingen kjenner brannen sterkere på kroppen enn han. – Ringve var livet mitt, forteller han meg. Nå står han og ser rett inn i det som var hans store mareritt. Brann i Hovedbygningen – der uerstattelige instrumenter står tett. En bygning som i seg selv er uerstattelig. Brannvesenet pumper tonn på tonn med vann inn i rommene der Kjeldsberg og de andre på museet nøysommelig har samlet, pusset og konservert musikalske skatter. De har gjort det på vegne av byen, landet og verdens kultururhistorie.

Er det rart de gråter denne formiddagen?

Det er så skjørt det de har tatt vare på. Gamle tørre treinstrumenter. Vakre interiører. – En spinett fra 1700-tallet greide de å berge ut, forteller Kjeldsberg med en viss lettelse. Utstillingen i Hovedbygningen er kun tilgjengelig i sommerhalvåret, leser vi på Ringves hjemmesider. «I vinterhalvåret er det for kaldt å oppholde seg i huset. Det kan ikke varmes opp, av hensyn til instrumentene.»

Det er en rå kontrast mellom instrumentene og interiørets sårbare raffinement og de rå kreftene som er i sving under slokningsarbeidet. Motorsaga harver opp bordkledningen på hovedhuset fra 1860. Brannmenn slår hull i taket – røyken velter ut.

Hele den innerste tredjedelen av Hovedbygget ser totalskadd ut. Hva som har skjedd med Chopin-rommet eller Hjørnestua i de mest brannherjede delene av Hovedbygningen, er ennå uklart. Heldigvis greide de ansatte og brannmenn å berge ut mye i de dramatiske minuttene tidlig i brannforløpet.

Instrumentene, møblene og kunsten – på plenen som på utstilling – var et gledelig syn midt oppe i sorgen.

Tunet midt mellom museumsbygningene var brannvesenets arbeidsplass da de tok kontroll over brannen i går formiddag. Vanligvis er det her de besøkende ved Ringve Museum spaserer mellom Hovedbygningen, Låven og tilbygget «Nye Ringve» som åpnet i 2013. Tordenskiold kro, kjent for sine vafler har traktert gjestene fram til de stengte tidligere i år. Sommersang på Ringve og utallige arrangement de siste årene har gjort museet til en levende del av kulturbyen Trondheim. Museet hadde stor vekst i besøket i 2014.

Fremdeles er det uklart hva som er mistet og hva som er berget. At store kulturhistoriske verdier har gått tapt, er nok dessverre et nøkternt og beintrist faktum.

De unike gjenstandene og de gode fortellingene er vår felles kulturelle hukommelse – og knytter oss til vår historie og vår kultur – og gir oss identitet. Det er derfor Ringve Museum, i utkanten av byen, har en så sentral plass dens hjerte.

Brannsåret må leges - så fort som mulig.

Brannen førte til kraftig røykutvikling. Foto: Rune Petter Ness