- Fortsatt er feminismens motkrefter sterke

- Tenk. Også i år kommer den obligatoriske runden i media der vi må svare på spørsmålet om det fortsatt er behov for 8. mars.

- Hvordan er det egentlig mulig, i 2018, spør Marta Breen, og begynner å ramse opp: metoo, skamløse jenter, reservasjonsrett, hverdagssexisme, voldtektsofres møte med rettsvesenet, og mange flere ting som er blitt virvlet opp i de siste årene..

Men dette betyr ikke at Breen og illustratør Jenny Jordahl ikke er oppmerksomme på at feminismens pionerer hadde betydelig større utfordringer å hanskes med. I tegneserien «Kvinner i kamp – 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap» rettes fokuset mot dem som banet veien.

Kvinnekampens tre viktigste punkter

Boka er sentrert rundt kvinnekampens viktigste temaer; retten til utdannelse og et yrke, stemmeretten – og retten til å bestemme over egen kropp.

Den er internasjonalt orientert, og forteller historien fra midt på 1800-tallet, da pionerer i England, USA og også Iran, kjempet de helt store slagene. For eksempel Elisabeth Candy Stanton, som skapte den første kvinnesaksforeningen i 1848, Clara Zetkin som innstiftet 8. mars som kvinnedag, og ikke minst Margaret Sanger som nærmest på egen hånd kjempet kampen for at prevensjon ble lovlig i USA.

Sure, bitre og humørløse?

- Det er påtagelig at holdningene de første feminisme ble møtt med eksisterer også i våre dager, sier Jenny Jordahl. – Fortsatt blir aktive feminister møtt med at de er selvsentrerte, humørløse og kanskje til og med bitre fordi det er lenge siden de har «fått seg noe».

- Suffragettene ble omtalt som mannshatere. Majoriteten av menn tenker heldigvis ikke lenger sånn, derfor trodde mange at denne typen kvinneforakt er borte. Men med internett og kommentarfeltene, har den igjen blitt synlig. Og nå er jo menns «garderobeprat» løftet opp i offentligheten også av verdens mektigste mann, den amerikanske presidenten.

- For ikke å snakke om alt som er virvlet opp av metoo, som her i Norge har felt blant andre nestlederen i det største norske partiet og ungdomslederen det nest største partiet. Det har vært et jordskjelv som det kommer til å ta noen år før det er mulig å analysere rekkevidden av, sier Breen.

Abortspørsmålet skapte nytt engasjement

Men de to merket at holdningen til feminisme og oppslutningen rundt 8. mars snudde lenge før metoo.

- Kampen mot reservasjonsretten i 2014 var et vendepunkt, og at det også internasjonalt er blitt et tilbakeslag for retten til selvbestemt abort er sentralt for at flere engasjerer seg, sier Jenny Jordahl.

Feministene fikk bare nesten sette en pussyhat på Olav Tryggvason

I 2017 gikk 2000 i 8.mars-tog i Trondheim, nest flest siden 1980

Dette er den fjerde boka med kvinnekamp som tema de gir ut sammen. Både Marta og Jenny vil nok bli oppfattet som «unge feminister». Men de tilhører hver sin generasjon. Det er 13 år mellom dem. Marta var med sin Kvinnefront-mor i 8. mars-tog, og fortsatte selv i en periode da kvinne-engasjement nesten ble sett som det mest ukule i verden. – For å få med venninner, fristet jeg dem med hvor mange kalorier de ville forbrenne i løpet av toget, ler Marta.

Dataspillentusiast og feminist

- Jeg tilhører den første internettgenerasjonen, og jeg oppdaget feministisk tenkning gjennom nettet, sier Jenny – som med sin kombinasjon av interesser passer dårlig inn i det klassiske bildet av en feminist. Hun er en erketypisk nerd, som bruker store deler av fritiden sin til å spille dataspill, bygge lego og diskutere detaljer fra Star Wars-universet. I den grad hun har fritid da, i de siste fem årene har hun tegnet til i alt 11 bokutgivelser, i tillegg til at hun har en fast miljøspalte i Aftenposten junior og driver tegneseriebloggen «Livet blant dyrene».

Ingen av dem var onsdag morgen sikre på hvilken parole de skulle gå under i 8. mars-toget i dag, men Marta hadde peilet seg inn mot kravet om oppholdstillatelse til alle ofre for menneskehandel, mens Jenny var ganske sikker på at hun kom til å ende under parolen Kvinnekamp er klimakamp, klimakamp er kvinnekamp.

Gøy å være feminist i våre dager

Det er ikke bare å gå i 8. mars-toget de har i blodet, de har også etablert en tradisjon om å gi ut bøker om feminisme timet til kvinnedagen. Jenny har gitt ut feministisk bok de siste fire årene, Marta de siste fem–to bare i år.

- For fem år siden var det ikke mange som tenkte på at det var marked for bøker som dette. Men det har blitt flere titler for hvert år, og i dag er det virkelig mange. Det er sannelig blitt gøy å være feminist i våre dager, ler Marta Breen.