Av alle dustete ting i en spesielt dustete tid, eller om du vil: av alle jålete påfunn i en spesielt jålete tid, er navneendringer kanskje det mest dustete, det meste jålete, det mest brysomme og mest kostnadskrevende. Budskap skal re-adresseres. Koste hva det koste vil.

Banker for eksempel. Jeg har hatt samme bank så lenge kan jeg huske; men jeg kan ikke lenger huske alle de forskjellige navnene på banken i tiårene som er gått. Det har gitt mye godt arbeid for skiltmakere, logoskapere, reklamekulepennselgere, eksperter, rådgivere – og mange utgifter for banken, som igjen er blitt belastet kundene; altså jeg. Det er jeg som betaler for tullet.

Som skattebetaler har jeg også måtte punge ut for at gode statlige institusjoner med gode, gammeldagse og selvforklarende navn (som Statens vegvesen, som Televerket), har skiftet navn, logo og markedsprofil – altså at de har fått jålete, dustete og absolutt ikke selvforklarende navn (som Mesta, som Bravida).

At produksjonsdelen i det norske vegvesenet nå har samme navn som et hotell i Tsjekkia og en ishockeyklubb i Eskilstuna, bør kanskje gi grunn til bekymring.

Sist uke fikk vi beskjed om at alle Statoil-bensinstasjoner skal skifte navn til Circle K. Circle K. Jeg skjønner at det finnes internasjonale eieromstendigheter og mange store, viktige ting rundt dette her. Men likevel: Circle K.

Selv da Romerriket var på sitt sterkeste var det som kjent én bortgjemt gallisk landsby som sto imot overmakten. Og jeg har lurt på om det finnes tilsvarende heroiske stabeiser i våre dager, som kan inspirere oss andre. Firma som tviholder på sine gode gamle navn til tross for intenst press fra økonomer og markedsførere.

Svaret er egentlig snublende nært. Bilbutikkene i Trondheim må ha sin variant av styrkedråpene som nevnte gallerlandsby rår over.

Når Strandveien auto flytter fra Strandveien, vil de fleste ha forståelse for at et navneskifte vurderes. Men gjengen der tenker motstrøms. Hvorfor endre et godt innarbeidet navn? Hvorfor bruke penger på en ny logo når den en har er så fin? Strandveien auto, Tungasletta 7 er da fullt forståelig? Folk finner tydeligvis frem.

Strandveien auto kunne handle slik i visshet om forståelse internt i bilbutikkverdenen. Det finnes en Melhus bil både i Trondheim og Orkanger. Men ikke i Melhus. Om du skal finne Nardo bil, let alle andre steder enn på Nardo.

I Trondheim er forvirrende stedsnavn på bilbutikker en æressak.

Men det finnes frafalne. Hell bil finnes ikke på Hell, så langt så bra. Men dessverre heller ikke lenger i Trondheim, heter visst Bilia eller et eller annet pussig.

Hell bil er stedt til hvile.

Nå vet ikke jeg om det finnes en himmel for bilbutikker – men om det gjør det er jeg helt sikker på at Hell bil har fortjent innpass. Og tenk deg den firma-adressen: Hell bil, Heaven.