Det sier Turid Hofstad, avtroppende direktør på Stiklestad.

Onsdag kveld var hennes siste premiere som teatersjef for Spelet om Heilag Olav. Hun mener det som er blitt kalt Nordens vakreste friluftsscene også må kunne brukes mere til konserter og denslags.

- Spelamfiet kan brukes mye, mye mer. Potensialet er på ingen måte utnyttet. Jeg skulle gjerne hatt Pink Floyd i spelamfiet, eller musikksatte forestillinger med Shakespeares kongedramaer! Men da må vi bygge ut.

- Besøkstallet kan dobles

Utfordringen er dermed sendt videre til den nye direktøren på Stiklestad, den tidligere Ap-toppen Anne Marit Mevassvik.

Hofstad mener også en dobling av besøkstallet på det historiske slagstedet bør være realistisk med tanke på de satsingene som det legges opp til med 2030 som perspektiv og mulighet.

- Vi har et besøk per år på opp mot 150 000 på Stiklestad, det er jo et anselig antall, men det sier også noe om potensialet for utvikling framover. Jeg tror også det kan være et skikkelig stort potensial i pilegrimsturisme i Trøndelag gjennom at det bygges produkter ut fra pilegrimstrafikken.

Nasjonal samfunnsaktør

Hofstad mener Stiklestad i hennes regjeringstid burde fått ut langt flere offentlige midler til Stiklestad Nasjonale Kultursenter som konsolidert museum.

- Det er store utviklingsmuligheter i regionmuseene Egge, Nils Aas kunstverksted, Levanger fotomuseum og Stjørdal museum. Gjennom de fagressursene vi samlet sett disponerer i hele organisasjonen kan vi framover drive god forskning, forvaltning, formidling og fornying. Vi kan være en sentral museums- og kulturenhet i det nye Trøndelag. Dette ble også synlig gjennom at vi ble nominert til Årets Museum i år.

- Hvilket potensial har Stiklestad?

- SNK kan være en svært viktig faglig stemme og samfunnsaktør nasjonalt framover. Dette vil også kunne skje gjennom å satse på de internasjonale aspektene ved olavsarven, sier Hofstad.

Spelet er kjernen i all utvikling

- Hva betyr Spelet om Heilag Olav for utviklingen på Stiklestad?

- Spelet er jo starten og selve kjernen i all utvikling på Stiklestad. Jeg synes spørsmålet om nytt spel bør utredes, det bør skje i en god prosess der mange sentrale interessenter, også frivilligheten, deltar. Bruken av musikk og avklaring av formidlingsform og uttrykk bør være en del av utredningen.

- Hva kan du si om Olsokdagene. Hva fører det til av utvikling på andre områder?

- Olsokdagene har egentlig vært et eventyr. Hvem trodde at vi kunne nå besøkstall på mellom 40 og 50.000 på ei uke! Det har vært viktig å kna programprofilen slik at programmene er nært koblet til kjernehistorie, og samtidig ha et generelt godt kulturprogram. Talerstoldelen av programmet er aller viktigst. Gjennom dette kan Stiklestad utnytte muligheten som ligger i at det historisk har vært et sted for debatt og meningsbryting. Slik kan SNK spille en aktiv, aktuell samfunnsrolle.

Rom for de store fortellingene

Da det ble etablert hotell i det nasjonale kultursenteret var det mange som reagerte og mente man fjernet seg fra samfunnsoppdraget?

- Det ble etablert hotell her for å styrke stedet Stiklestad, og for å ta ut Stiklestads potensial for å være en destinasjon som innebærer overnattingsmuligheter. Dette har hatt stor og positiv effekt på kulturvirksomheten vår.

Hofstad trekker også frem middelaldergården Stiklastadir.

- Prosjektet er et utrolig godt eksempel på hvordan et museum som SNK kan gjøre godt og aktivt utstillings- og formidlingsarbeid med utgangspunkt i en ikke materiell kulturarv. Stiklastadir er bygd for å være atmosfære rundt de store fortellingene omkring vendepunktet 1030. Samtidig har Stiklastadirprosjektet synliggjort og utviklet etterspurt kompetanse innenfor tradisjonelt bygg- handverk. Dette vil nok bli en vesentlig del av en betydelig videre utvikling av det publikumsrettede tilbudet omkring Stiklastadir.

Kinesere på visning

- Stikelstad ligger midt i Norgeshistorien! Hvorfor er det ikke flere utenlandske turister som stanser på Innherred. Vestlandet er full av dem!

- Vi hadde en bra økning på ferie- og fritidsbesøkende i fjor, men satsing på dette kan ikke gjøres av en destinasjon alene. Gjennom samarbeid og pakking av flere tilbud vil hver enkelt aktør få økt kraft. I nærområdet samarbeider vi blant annet med Trondheim, Den Gyldne omvei og Falstadsentret. Vi vet at det er økende interesse for steder og publikumstilbud som baserer seg på historie og kultur. Å komme tett på opplevelser, skikker og tradisjoner er attraktivt.

- Dere har luktet på Kina-turismen?

- Kina er et forholdsvis nytt marked. Vi har hatt kinesiske turoperatører her på visninger sammen med Visit Trondheim og Trøndelag reiseliv. Vi registrerer at de er nysgjerrige på vårt produkt.

- Åpen og inkluderende

SNK-direktøren snakker om et åpent Stiklestad.

- Det har vært et hovedanliggende for meg å bidra til å bygge Stiklestad som et åpent og inkluderende nasjonalsymbol, om man kan uttrykke det slik. Dette betyr ikke at vi skal henfalle til at alt er like riktig eller at alt er lov. Jeg har også lagt vekt på å både utvikle Stiklestad som en lokal, en regional og en nasjonal sak med internasjonale muligheter. Mange bryr seg om og bryr seg med Stiklestad – dette er en ressurs i videre utvikling. Mange stemmer bør høres her.

- Hva er det du husker best fra tiden som leder på Stiklestad?

- Jeg er litt dårlig på slike høyest, bredest og best-tilnærminger. Men ett av de absolutt store talerstolopplevelsene var da olsokprofil Jonas Gahr Støre kom som avtalt, få dager etter 22.juli-angrepet i 2011 og virkelig viste hvordan man kan by på seg selv, hvordan man kan bruke en talerstol og -ikke minst- hvordan han ble tatt imot av Stiklestadpublikummet.

Store nasjonale utstillinger

- Kan du si noe om hvordan dere bruker 2030?

- Vi jobber etter to spor, det ene dreier seg om å få selve nasjonaljubileet opp å stå. Her legger vi opp til et altomfattende, inkluderende nasjonaljubileum som egentlig starter i 2020 og bygger seg opp til selve jubileumsåret, gjennom satsinger i hele landet. Dette arbeidet skjer i nær sammenheng med Nidarosdomens restaureringsarbeider, Olavsfestdagene og Nidaros bispedømme. Det andre sporet innebærer en betydelig utvikling av mange områder innenfor SNK, blant annet å bygge opp store utstillinger av nasjonalt format og videreutvikle og utvide talerstolkonseptet.

- Er det problematisk for et museum å ha så nær kontakt med kirken?

- Samarbeidet med kirka, både på nasjonalt nivå og lokalt er godt og utrolig viktig mot 2030. Vi har forskjellige roller i utviklingen framover, og det er det gjensidig forståelse og respekt for. Den religiøse delen av olavsarven er sentral, og det er viktig for oss å synliggjøre de samlede konsekvenser etter 1030: de religiøse, de politiske, de rettslige og de kulturelle. Hvert område blir ikke mindre viktig av at alle får fokus og kan lyse på hverandre, snarere tvert imot. Det ligger et stort potensial for kirkas bruk av stedet Stiklestad i de tre kirkebyggene vi nå har på stedet, her ligger det til rette for økumenisk satsing, sier avtroppende SNK-direktør Turid Hofstad.