Større og større deler av den arkeologiske sensasjonen i brønnen på borgen ble avdekket torsdag.
- Foran oss har vi et fantastisk øyeblikksbilde som bekrefter det sagaen beretter, sier utgravningsleder Anna Petersén.
- Det råeste jeg har sett, utbrøt hun da flere deler av skjelettet åpenbarte seg onsdag.
Hun mener det vil vekke internasjonal oppmerksomhet at et arkeologisk funn bekrefter det som er skrevet i en kongesaga. Tester har vist at skjelettet er fra slutten av 1100-tallet. Det var på den tiden Sverres saga forteller at en død mann ble kastet i brønnen under kampen mellom baglerne og birkebeinerne.
Mens sagaen blir bekreftet, oppstår andre spørsmål. Da arkeologene begynte å avdekke større deler av skjelettet onsdag, fant de ingen hodeskalle. Det gjorde de heller ikke torsdag.
Her er direktesendingen fra Sverresborg på adressa.no.
Hodet satt på stake
- Vi kan ikke helt utelukke at hodet ligger under skjelettet, i masser vi ennå ikke har undersøkt. I så fall er hodet blitt skilt fra kroppen og kastet i brønnen før resten av kroppen, sier arkeolog Hanne Ekstrøm Jordahl fra Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku). Hun er osteolog, det vil si ekspert på skjelett og beinrester.
Anna Petersen, også hun fra Niku, tviler på at de vil finne hodeskallen. Både hun og Jordahl heller til en teori om at mannen som ble kastet i brønnen, først ble halshugget og at hodet ble satt på en stake til skrekk og advarsel.
Sannsynligheten er stor for at hodeskallen aldri blir funnet.
Her er forhistorien bak det sensasjonelle funnet.
En brutal samtid
- Det er en brutal samtid vi er vitne til her, sier Petersén. Hun mener det slett ikke har avgjørende betydning om man finner hodeskallen. Skjelettet som er i ferd med å bli avdekket, gir uansett svært mye informasjon. Og historien vil få flere detaljer når beinrestene blir analysert i laboratorium.
Seere som fulgte livesendingen fra arbeidet på adressa.no i går, lurte på om det gjennom DNA-tester blir mulig å få vite hårfarge og finne fram til skjelettets etterkommere. Slektningene kan nok ikke spores opp, men det blir relativt enkelt å finne ut hvor stor mannen var.
Lårbeinet som lå godt synlig i brønnen torsdag, tyder på at han var relativt høy, i hvert fall sammenliknet med datidens mennesker. Analyser av metaller som har satt seg i beina, kan også si noe om hvor han kom fra.
Hjelp av krimteknikere
Petersén og Jordahl har hatt hjelp under arbeidet av kriminalteknikere fra politiet, som har sett på omstendighetene rundt skjelettet. I samarbeid har de funnet ut at baglerne som kastet liket, må ha stått på oversiden av brønnkanten. Skjelettet ligger delvis forvridd helt nede på fjellet, og det var dekket av en rekke store steiner.
Arkeologene har også funnet en sko fra middelalderen ved skjelettet, men det er for tidlig å si sikkert om den tilhørte den døde.
Hensikten med å kaste skjelettet i brønnen var etter all sannsynlighet å forgifte drikkevannet for byens innbyggere. Arkeologene har også funnet rester som viser at baglerne påskyndet forurensningen ved å kaste store mengder ekskrementer i brønnen.
Hermetikk og kvinnekalosj
Under utgravningene har man gjennom flere lag funnet en rekke ulike etterlatenskaper. Tyskerne brukte brønnen som søppelplass under andre verdenskrig. Blant søppelet som er funnet, er både hermetikk, keramikk, tallerkenrester med Wehrmachts merke på – og en kvinnekalosj.
Funnet på Sverresborg har vakt stor oppsikt og engasjerer folk i alle aldre. En sjetteklasse fra Saksvik skole besøkte folkemuseet på Sverresborg torsdag og fulgte utgravningene på nært hold.
Emilie (12) fant et fingerbein
Etter hvert som bøtte på bøtte med materialer fra brønnen ble heist opp, ble bøttene sendt videre til vasking og analyse. Elevene fulgte med på vaskingen, og én av dem, tolv år gamle Emilie Våbenø Gjetø, hadde så skarpt blikk at hun kunne peke ut et fingerbein fra skjelettet.
- Jeg vet ikke om jeg skal bli arkeolog, men jeg har tenkt på det, sier Emilie mens hun kikker på beinbiten hun egenhendig fant, før de erfarne arkeologene fikk øye på den.
Blant flere andre interesserte skuelystne i går var direktøren for folkemuseet på Sverresborg, Torunn Herje.
Svært viktig for museet
- Dette funnet er svært viktig for museet, og vi vil ganske sikkert markere funnstedet på en spesiell måte når arkeologene er ferdige med arbeidet sitt, sier hun.
Det var folkemuseet som tok kontakt med Riksantikvaren for å få i gang nye utgravninger i brønnen. Det ble funnet skjelettrester der allerede under utgravninger på 1930-tallet, men det ble aldri anledning til å undersøke dem nærmere før andre verdenskrig brøt løs.
Riksantikvaren fant penger, slik at Norsk institutt for kulturminneforskning kunne starte nye utgravninger og dateringer.
- Dette er virkelig en sensasjon som Riksantikvaren er glad for å ha vært med på å avdekke, sier informasjonssjef Siri Wolland og lederen for Riksantikvarens arkeologiske seksjon, Isa Trøim.