År: 1929

Stikkord: Bynavnet

Det var mandag 10. juni 1929, og Lagtinget hadde nettopp tatt sin beslutning. Med 20 mot 18 stemmer var navnet Nidaros vedtatt på bekostning av det gamle, hederskronte Trondhjem. Fire dager senere, 14. juni, ble vedtaket sanksjonert av Kongen i statsråd.

Det var som man ikke ville tro sine egne ører og øyne. Meddelelsen om navneskiftet fra Trondhjem til Nidaros slo ned som en bombe i byen. «For vi hadde jo alle gått rundt med det lyseblå håp,» skrev Adresseavisen og fnøs av at «trondhjemmerne ikke hadde noget å skulle ha sagt med hensyn til deres egen bys navn».

Les alle artiklene i «Adresseavisen 250 år i samtiden»-serien her

Et tapt slag

«I statsråd igår er meddelt sanksjon på loven om navneskiftet for byen Trondhjem,» het det kort på 1. side i Adresseavisen. Slaget var tapt, og en bitterhet over det endelige vedtaket var tydelig i lederartikkelen samme dag. Under overskriften «Sanksjon» skrev redaktør Harald Torp: «Regjeringen har nu i navnspørsmålet løpet linjen ut. Den har bragt til kongens sanksjon det lov-produkt som den har fornektet med lebene, men bekjent sig til i sitt hjerte.» Kronen på «navn-verket» var satt.

Stemningen i byen svingte, ifølge avisen, mellom fortvilelse, forbitrelse og «galgenhumør». 14.juni ble dagen da trondhjemmerne mistet sitt tradisjonsrike bynavn, men de gjorde samtidig dagen til sin egen og erklærte 14. juni for «Trondhjemsdagen», sin egen lokale nasjonaldag. Ikke lenge etter var også «nasjonalsangen» klar, «Du gamle Trondhjem med din fjord, i sagn og saga svøpt.»

I fremste rekke

Kampen for Trondhjems-navnet hadde preget avisen i lang tid, med Torp i fremste rekke. Han var blitt trondhjemspatriot så god som noen i løpet av de knapt to årene han hadde vært i byen, og konstaterte under tittelen «Med flagget på halv stang» at Lagtinget hadde gitt sitt bifall til Odelstingets «overgrep på Trondhjems navn og Trondhjems by».

Det urimelige i dette fikk umiddelbart følger i Trondheim. Anført av rødruss og blåruss strømmet folk om kvelden 10. juni gjennom Nordre gate, ned i Søndre gate, der både Nidaros og Gildevangen fikk gjennomgå med pipekonsert og skjellsord. En utvidet demonstrasjon ble raskt tillyst klokken 10 samme kveld, og da de ti slag lød fra Frukirketårnet, var tusener samlet fra kirkebakken og bortover Kongens gate mot Rådhuset på hjørnet mot Kjøpmannsgata. Her ble det holdt tale av russeformann Torstein Tangen, lektor Kleven og andre, før den store menneskemassen satte seg i bevegelse. Og det var da bråket begynte.

Knuste ruter

Forrest gikk russen med Trondhjemsfanen hevet og siktet seg inn mot noen av de mest kjente forkjemperne for navnet Nidaros; «nidingene» domprost Haugsøen i Sverres gate og professor Heggstad i Klostergata. Begge steder ble hagegjerdene revet ned og hagen «sparket opp». I Heggstads hus ble en rekke vindusruter kastet inn. Stein haglet det også etter midnatt, da folkemengden på ny hadde beveget seg ned i sentrum. Der var Nidaros-lokalene i Søndre igjen målet, og nå nøyde ikke demonstrantene seg med piping og roping. Det singlet snart i glass da en speilglassrute gikk i knas. To av steinkasterne ble arrestert og gikk til angrep på politikonstablene under pågripelsen.

Adresseavisen beklaget at det ble brukt vold. Men raseriet kunne lett forstås. Alt skjedde i det gode navns tjeneste.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.