Det har vært et skuffende år for superhelter på stort lerret og typen franchisefilm som vanligvis løfter kinobesøket i sommersesongen. Samtidig har kinobesøket i Norge løftet seg i år sammenlignet med foregående år. Litt overraskende er det at i Norge ligger det romantiske dramaet «Et helt halvt år» an til å bli sommerens største film, helt uten superhelter, superskurker eller våpen. I USA er det animasjonsfilmen «Finding Dory» som kommer på norsk i løpet av måneden, en oppfølger til 2003s «Finding Nemo».
Les anmeldelsen av «Batman v. Superman»
Sommerens største og mest hypede actioneventyr fra tegneserieverden får verdenspremiere fredag. «Suicide Squad» samler et knippe mer eller mindre kjente superskurker fra DC Comics. Til et slags voldelig, voldsomt og mørkere motstykke til Marvels «Guardians Of The Galaxy» og «X-men» etter forhåndsreklamen å dømme, eventuelt en konkurrent til 20th Century Fox' «Deadpool», årets beste og mest originale superheltfilm.
Ukritiske fans kan finne en del å glede seg over i «Suicide Squad». Til et par hundre millioner dollar skulle det bare mangle. Lydsporet er fet riffsterk rock og hiphop fra den dyreste hylla, fra Eminem og Rolling Stones til The White Stripes og Queen. Skuespillere, scenografi og de heftigste actionscenene ser imponerende og kostbare ut. Filmen er til og med ganske kjønnspolitisk korrekt med sterke eller speisa kvinner i de fleste scener.
Det store og voksende problemet er at filmen ikke kommer seg ut av et slags trailer-modus med dype stemmer som overforklarer det som skjer på lerretet og sier at verden er i fare, underforstått at bare noen av de verste superskurkene kan redde USA og verden. Filmens premiss formuleres i starten, som begrunnelse for skurke-benådnings-programmet med Top Secret skrevet med store bokstaver på mappa: Hva om den neste Supermann er en terrorist?
Viola Davis spiller den beintøffe sikkerhetsansvarlige for prosjektet som samler noen av skurkene Batman har fanget for å bekjempe terror og det som verre er, nemlig The Joker. Dyktige Jared Leto har sikkert gjennomgått mye rart for rollen, som Heath Ledger og Jack Nicholson har gjort mest kjent på film. Sykt og mørkt har tilsynelatende vært stikkord for en tolkning som i og for seg er imponerende. Det hjelper ikke så mye når manusforfatter og regissør David Ayer ikke når Tim Burton eller Chistopher Nolan til anklene når det gjelder stil og etablering av filmunivers.
Svenske Joel Kinnaman har fått mer muskler og kinnben og langt mørkere stemme enn før som offiser Rick Flag. Han er et av filmens svakeste punkt som forelsket i trollkjerringa eller heksa, som gjør at utrullingen av ondskap mot ondskap får kalkunpreg i flere scener. Regissør Ayer har tidligere vist brukbart grep om urban action i «End Of Watch» og «Harsh Times». Her serverer han tilløp til heftig mørk høyblokk-action, gjort langt billigere og bedre i de indonesiske «The Raid»-filmene.
«Suicide Squad» er full av ikoniske bilder. Filmen prøver hardt å være kul og brutal, men mangler stil til å bli mer enn en ujevn samling med gode, middels og ujevne scener, satt sammen som en lang, påkostet trailer. For fans av figurene er det mulig å finne god voldsunderholdning i pakken, men god film er «Suicide Squad» et godt stykke unna å være.
