Denne høsten lanserer Kåre A. Thorsvik to bøker under fullt navn.

Under signaturer som «Ikarus», «Kat» og «Aktor» hadde han petitartikler, intervjuer og tv-anmeldelser på trykk i norske aviser gjennom flere tiår.

– Nå har jeg gjemt meg så lenge bak pseudonymer, så jeg syntes det var på tide. Jeg vil rette opp litt. Og så handler det litt om forfengelighet, sier 92-åringen som forklaring på de to tette bokutgivelsene.

Ville ikke bli kjent

Han har fått «Moro med språk» og «Dikt og skriverier gjennom 60 år» i hyllene hos flere bokhandlere, og har dessuten sendt eksemplarer til slekt og venner. Førstnevnte bok tar for seg ord og uttrykk og språklige nyanser, den andre boka er en samling dikt og småtekster skrevet gjennom et langt skribentliv.

– Anseelse bryr jeg meg ikke om. Men det burde vært flere som kjente meg, enn det er i virkeligheten. Men om jeg ikke får noe salg på dette her, blir jeg vel ikke noe mer kjent nå heller, sier han og ler.

Men hvorfor sto han aldri frem, hvorfor skjulte han seg bak pseudonymer?

– Jeg skjønner det ikke helt. Snålt. Jeg ville ikke bli kjent, i hvert fall ikke til å begynne med. Jeg syntes det var flaut. Men jeg angrer veldig på det nå da, sier Thorsvik.

Tysk kone

Den allsidige skribenten sitter i godstolen i leiligheten i Ilsvika og ser tilbake på et langt liv. Han vokste opp i en søskenflokk på åtte ved Tavlåvatnet i Namsos, i bestyrerboligen tilknyttet Tavlåa og Smørøy kraftstasjon. Ungene hadde en krevende skolevei i bratt og ulendt terreng. Slik ble han tidlig vant til fysisk aktivitet og inntil for noen få år siden sprang han to mil i uka.

Thorsvik var med i Tysklandsbrigaden og traff kona Lisa Marie Ingeborg da han var i Tyskland høsten 1948. De giftet seg på enkelt vis, borgerlig, i Rendsburg i 1950. Samme høst kom Lisa Marie til Trondheim og hun fikk seg raskt arbeid som hushjelp. I 1954 bygde de hus på Nidarovoll og med tiden fikk paret to barn. Mange kjenner nok Lisa Marie fra de 27 årene hun jobbet i EPA-kafeen, i det som i dag er Byhaven.

Minner: Kåre A. Thorsvik og kona Lisa Marie Ingeborg avbildet på 1950-tallet. Hun døde i 2000.

– Hun snakket trøndersk som bare det. Her i Norge ville hun ikke snakke tysk. Hun var en fantastisk dame, forteller Thorsvik om kona som døde i 2000.

– Jeg hadde en god venn i Namsos som ikke fikk slippe Lisa inn i familiens hjem. Faren hadde vært arrestert under krigen og han ville ikke ha «fienden» i hus. Det var kameraten min veldig lei seg for, men det var ikke noe han kunne gjøre noe med. Men ellers gikk det veldig bra, det hadde gått noen år siden krigen var over da hun kom til Norge.

«I forhold til»

Thorsvik er ikke av dem som klager over språket i avisene. Men han ergrer seg over mange merkelige orddelinger, som følge av de smale avisspaltene og automatiserte dataprogram som ikke makter å dele ord som består av flere ledd på rett vis.

Et av kapitlene er viet den utstrakte bruken av begrepet «i forhold til». Det betyr strengt betyr «sammenlignet med», men brukes i tide og utide av både regjeringsmedlemmer og hvermannsen. «Treneren var godt fornøyd i forhold til angrepsspillet», leser Thorsvik fra et eksempel i egen bok.

– Det er så enkelt å skrive «godt fornøyd med angrepsspillet» isteden!

I boka spøker han også med behovet for dobbel konsonant på mange ord som skrives med én, men som ofte uttales med to.

– Hvorfor skal Finland skrives med én n? Det har jeg aldri forstått. På norsk burde det vært to!

Med bøker: Kåre A. Thorsvik kaller «Moro med språk» en «uhøytidelig lek med ord og uttrykk, språklige nyanser, tvetydigheter og verbale finesser».

Dagens petitskribenter

I en tiårsperiode på 60-70-tallet var han tilknyttet Arbeider-Avisa, Adresseavisen og Sunnmørsposten som anmelder av tv-programmer.

– Til sammen ble det nok over 2000 anmeldelser. Det er det få andre som har gjort, sier han.

Pseudonymet i Arbeider-Avisa var «Aktor». I Adresseavisen var det «Ikarus» og «KAT». Det var bare redaktørene som visste at det var samme mann som sto bak alle. Han minnes andre aktive pseudonymskribenter som «Adrian», som var byfogd Arvid Graff Dahle og «Pjotr», som Per Opøien sto bak.

– Han skrev veldig bra artikler. De var bedre enn mine, sier Thorsvik.

– Men hva skrev du om?

– Alminnelige ting. Det skrives jo ikke lenger petiter i norske aviser av den typen. Nå er det bare journalister som er cirka 35 år som skriver. De har to barn og hytte på fjellet. Så kjører de bil til fjellet, og ungene er urolige i bilen. Det blir det samme hele tida. Ah, jeg har lest så mye sånt, sier han og smiler oppgitt.

– Haha!

– Du må ikke føle deg truffet, nei!

– Nei da, men jeg er litt enig.

– Jeg har hatt fire hytter jeg, så det. De er gode til å skrive i dag, det er ikke det. Men det er fast ansatte som skriver petiter nå, og det kan gjøre tekstene litt ensartede. Jeg var aldri fast ansatt, annet enn en kort stund i Arbeider-Avisa, sier Kåre Thorsvik.

Endelig kan han si det han vil. Og signere med fullt navn.