Det er så en kan gå seg rent vill i bandkonstellasjonene i Trondheim for tida, med nærmest fri flyt av medlemmer innenfor en engere krets av band. Highasakite er en av disse "hybridene", med vokalist Ingrid Helene Håvik fra Your Headlights Are On og trommis Trond Bersu fra Pelbo, samt keyboardist Øystein Skar fra Sacred Harp.
Bandets første singel «Indian Summer» ga store lovnader som for alvor ble innfridd med den nye singelen «Son of a Bitch». Rett og slett en perle, med sitt insisterende midtempodriv og betagende falsettrefreng.
Da er det synd at «Son of a Bitch» kommer allerede som åpningslåt, for gjennom et grumsete, ullent og i overkant basstungt lydbilde var det vanskelig å kjenne igjen finessene som gjør den til den, i mine ører, beste norske låten så langt i 2012.
I løpet av tredje låt blir lyden merkbart bedre, og det blir mer og mer tydelig at Highasakite har enda større potensial enn «moderbandene».
Til sammenligning er Highasakite mer renskårent, stilsikkert band med strammere struktur og mer konkrete låter – her er verken lett manisk sjangerlek eller introvert musisering, vi får popmusikk som til tross for et søkende utgangspunkt framstår som displinert og låtfokusert. Vi hører litt av Lykke Li, men minst like mye av formidable Beach House i Håviks kjøligsensuelle stemme og bandets finstemte stemninger.
Dette er ikke et band der estetikken er hovedsaken, for selv om det er følsomt og innimellom ganske vart, har de hele tiden en ukuelig framdrift og selvtillit til å la melodien være hovedingrediens.
Likevel har bandet en del å hente på scenetekke og -sjarm. Kanskje er Byscenen i største laget i den fasen bandet befinner seg i akkurat nå – utstrålingen og autoriteten matcher foreløpig ikke det strålende låtmaterialet, og de framstår gråere enn sangene fortjener.
Liveutfordringer til tross, med ett var forventningene til debutalbumet som kommer 3. februar skrudd opp ganske mange hakk.
