Konsert KURT NILSEN Band: Daniel Hovik (Keyboard), Martin Windstad (perkusjon), Eirik Øien (bass) og Tommy Kristiansen (gitar) Gjest: Christel Alsos Olavshallen mandag kveld
Kurt Stille var noe så sjeldent som en dansk skøyteløper som blandet seg inn i verdenseliten for nesten 50 år siden. Kurt Nilsen er noe så sjeldent som en bergensk gentleman, en mann som verken er en small talker eller en deep talker, og som lar musikken og stemmeprakten gjøre snakkingen.
Med den stemmen vant han nesten verden, og i hvert fall Norge. Hans juleplate med Kringkastingsorkesteret «Have Yourself a Merry Little Christmas» solgt 170000 eksemplarer i fjor.
Nå er det turné med et adskillig mindre band, hvorav halvparten er namsosinger. Kanskje nettopp derfor var turnépremieren i Namsos søndag, kvelden etter var det en smekkfull og forventningsfull olavshall sin tur.
Undertegnede var ikke noen spesielt stor fan av juleplata, spesielt ikke den mest amerikaniserte delen av den. Croonerdelen ble kulere med et mye mindre og mye kulere band. Tittellåten på plata åpnet konserten, og Kurt var på sitt beste. DumDums «Stjernesludd» er blant låtene Kurt ikke klarer å gjøre til sine egne og videre utover i første del av konserten dabbet intensiteten faretruende.
Det var lenge ganske kjedelig. Det var perioder i konserten jeg hadde lyst til å stikke en rakett opp i rumpa på både Kurt og bandmedlemmene. Hvor nedtonet, ærbødig og høytidsstemt er de meningen vi skal være en tilfeldig mandag midt i november?
Så kom gjesteartist Christel Alsos inn, snakket litt mer personlig om jula, og sørget for stemningen og avveksling med både egne låter og julemusikk. Hun var på scenen stort sett resten av konserten, og det hadde ikke konserten vondt av. Intensiteten steg, Trond Granlunds «Himmel på jord» ble ypperlig fremført med Kurt på sitt inderligste og beste.
Det gikk på mye engelsk og litt norsk, men vi har en mistanke om at Kurt er i ferd med å melde overgang til morsmålet. Han hadde premiere på en ny selvkomponert låt. «I kveld» var fengende og monumental, litt janeggumsk faktisk. «I kveld» mottok kveldens første trampeklapp. Har herr Nilsen en ny storhit på gang?
Derfra og ut var det en ren maktdemonstrasjon. En fabelaktig «Silent Night» med Kurt alene, «Gje meg handa di venn» i gripende duett med Alsos – og som ekstranummer «Deilig er jorden» med alle.
Så ble det jul i november likevel. Kurt vant til slutt, uten rakett i rumpa, uten tillærte fakter, med sin mumlende sjenerte småprat mellom låtene. Han har ikke sjarmen å flyte på, men det hjelper med en ydmyk stille kraft i formidlingen. Det hjelper i lange baner.
