Filmskaperne bak storsuksessen «De urørlige» (2011) er tilbake med en fornøyelig bak-kulissene-skildring fra storslått bryllupsfest. Bortsett fra den merkelige norske tittelen «C'est la Vie!» på en film som i Frankrike het «Le sens de la fête», er dette velgjort, velspilt bittersøt komedie som vinner mye på god miljø- og typetegning.

Jean-Pierre Bacri er eminent i hovedrollen som bryllupsfikser og cateringansvarlig for et team med mange merkelige typer, fra bryllupsfotograf på Tinder, via en språknerd av en servitør til en bryllupsmusiker med påtrengende stort ego. Foto, spill og manus skaper intens, dokumentarisk stemning over festdrama fullt av nesten-katastrofer.

Foruten finurlig dramatisk kobling av drama foran og bak kulissene, lykkes filmen godt i å presentere små sidehistorier. Alt med et fint blikk på arbeidet og dyktige fagfolk som strekker seg langt for at gjestene etterpå skal enes om at det ble en stor kveld, tross alt.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «I, Tonya»