«Nice to be in orbit!» er undertittelen på den fjerde utgaven av kunst- og teknologibiennalen Metamorf.
Tittelen er hentet fra en samtale mellom en astronaut på romferjen Discovery og bakkekontrollen i Houston, og danner et utgangspunkt for å se på verdensrommet både forskningsmessig og i lys av kunstnerisk praksis.
- Vi lever i et økologisk system i et univers som ingen egentlig kjenner rekkevidden av. Ut fra det prøver vi å belyse forskningsrelaterte resultater og bruk av kunstneriske innspill i forskningen, forklarer Espen Gangvik, direktør og drivkraft bak biennalen.
Støtter trønderkunst med 3,5 millioner kroner
Årets utgave av Metamorf varer i hele to måneder og starter med en åpningsfestival 10. til 13. mars. Da åpner en av biennalens hovedutstillinger på Trondheim Kunstmuseum - Gråmølna, nettopp med tittelen «Nice to be in orbit!».
Gjess i verdensrommet
Blant prosjektene publikum får se er tyske Agnes Meyer-Brandis' installasjon «The Moon Goose Analogue».
- Det er spektakulært prosjekt hvor hun jobber med å trene gjess til å reise til månen, inspirert av F. Godwins bok «Reisen til månen». Hun har bygget et kontrollrom hvor vi kan følge hele prosessen gjennom dagens teknologi, forklarer Gangvik, som er medkurator for utstillingen. Hovedkurator er Alex Adriaansens, direktør for kunst- og forskningssenteret V2_ i Rotterdam.
I forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i fjor laget den argentinske kunstneren Tomás Saraceno flere enorme ballonger av tynn folie, som på sikt skal kunne seile rundt jorda utelukkende ved hjelp av luft og varme. Prosjektet heter «Aeorocene» og inngår også i utstillingen.
Problematisk romsøppel
I «Adrift» har engelske Cath Le Couteur og Nick Ryan kartlagt 16000 av de 27000 bitene med romsøppel (over 10 cm) som går i bane rundt jordkloden. De har registrert opprinnelse, hvor de kommer fra, hastighet, bane m.m.
Under Metamorf vises en holograminstallasjon av jorda og de 16000 bitene frem tredimensjonalt og i sanntid.
Sverre Koren Bjertnæs: - Vi er nødt til å ta stilling til verden rundt oss
- Space junk er blitt et problem for romindustrien, og begynner å bli et uttrykk for planeten vår. Det er registrert en halv million biter på mellom 1 og 10 cm, men kunstnerne har bare tatt med de største. Etter hvert vil publikum få mulighet til å adoptere en søppelbit gjennom databasen, men så langt er ikke prosjektet kommet ennå, sier Gangvik.
Metamorf delfinansierer prosjektet som har premiere i sommer, og som publikum vil få en sniktitt på under biennalen.
- Solsiden vil riste
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er ny samarbeidspartner av året, og 18. mars åpner «Inner visions and outer space». Utstillingen er kuratert av Thomas Flor og viser den danske designeren Verner Pantons retromessige space design.
Trøndelag senter for samtidskunst viser et videoprogram med tittelen «Lost in space», Trondhjems Kunstforening viser romrelaterte vevarbeider av Kristin Sæterdal under tittelen «Manual Mode», mens Babel viser utstillingen «Vertigo» med arbeider av den russiske multimediekunstneren Dmitry Morozov.
Dahlslett vil nærme seg fortidens hemmeligheter
Frank Ekeberg er dedikert kurator for konsertdelen av biennalen, og har blant annet satt sammen et program i Dokkhuset over fire kvelder. Biosphere, Kim Myhr og Lasse Marhaug er blant artistene på programmet, de siste med et bestillingsverk for biennalen.
- Det blir spektakulært. Åpningskonserten er et prosjekt av musikeren Herman Kolgen som generer lyd fra seismiske data i sanntid, blant annet jordskjelvaktivitet. En fysisk opplevelse, hele Solsiden kommer til å riste, ler Gangvik.
Mars One-gründeren
12 ulike institusjoner bidrar i år inn til Metamorf, blant dem NTNU, Trondheim folkebibliotek og Vitensenteret. Flere av disse har kuratert og finansiert sine egne prosjekter, med den samme tematikken.
- På den måten håper vi å skape større egeninteresse for prosjektet. En ambisjon for Metamorf er å samle hele regionen, sier Gangvik.
I samarbeid med Kosmorama arrangeres det filmvisninger og konferanse med ulike aktører fra kunst- og forskningsverdenen. Gründeren av Mars One, Bas Lansdorp – som planlegger å sende mennesker til Mars i 2027, og vitenskapsmannen Bernard Foing – som blant annet var ansvarlig for det europeiske månelandingsprosjektet SMART1 – er blant gjestene.
Oppfinner og filmregissør Douglas Trumbull, som var filmeffekt-ansvarlig på Stanley Kubricks «2001: En Romodyssé», kommer for å presentere filmen.
Og når biennalen avsluttes med konsert med Trondheim Symfoniorkester i Olavshallen 4. mai, er det nettopp filmmusikken fra «2001: En Romodyssé» som fremføres.