Sommeravslutningen for det ukentlige trimpartiet hun leder viste seg å innebære både medaljeseremoni og hedersord.
– Hva i all verden er det som skjer nå, tenkte jeg da fylkesmannen gikk opp på talerstolen.
Den spreke pensjonisten mottok hedersbeviset for sin mangfoldige innsats som lærer, både i grunnskolen og på lærerskole- og førskoleutdanningen, og for sitt engasjement som trener for flere trimpartier gjennom mange år. Aktiv musikant er hun også.
– Jeg får så mye igjen for det, det gir meg så mye glede og så mange gode opplevelser. Endorfinene kommer susende både når en spiller og trener. Livet hadde blitt mye fattigere uten det engasjementet, sier Langlo Jagtøien.
Skrev bøkene selv
Fysisk fostring har alltid vært viktig for 70-åringen som vokste opp på Lian i Trondheim.
– Jeg var ikke med på noe organisert aktivitet, vi bodde like ved skogen og der var det fritt frem. Gleden med å være i aktivitet kom tidlig, forteller hun.
Da hun startet på lærerutdanningen på 60-tallet så hun hvor viktig det var å få skoleungene i bevegelse. Noen år senere ble det hennes fanesak å få mer fysisk aktivitet inn i førskolelærerutdanningen.
– Hvis de voksne ikke kan noe, har de lite å bidra med til barna. Jeg ville få frem hvor viktig det er med bevegelse og fysisk aktivitet for alle barn. Det fantes heller ikke mye litteratur om dette, så da måtte jeg skrive selv, sier hun, som blant annet har skrevet flere fagbøker om emnet.
Langlo Jagtøien har utdannelse fra Statens gymnastikkskole og mellomfag fra idrettshøyskolen, i tillegg til lærerutdanning. Tidlig på 70-tallet kom hun til Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).
Frydefulle opplevelser
Etter 17 år ved DMMH byttet hun jobb, til lærerhøyskolen på Rotvoll i 1990.
– Jeg syntes det var for lite lek på lærerutdanninga, ler hun som gikk av som pensjonist i 2010.
Langlo Jagtøien er opptatt av meningen med leken, at det er en opplevelse for ungene i seg selv, og en viktig brikke i barns utvikling.
Hun synes det gjennomorganiserte aktivitetsopplegget mange barn lever i, er betenkelig.
– Det er ikke så mange arenaer å leke fritt på lenger, og mange unger får lite trening i å ta initiativ og drive leken fremover selv. Samtidig gir jo de organiserte tilbudene mye lærdom og et fellesskap. Men det er viktig at ungene får delta ut fra egne forutsetninger og ikke blir presset inn i all verdens konkurranser. De skal ha frydefulle opplevelser – det er så herlig å se unger som fryder seg!
Trim på kveldene
Men 70-åringen har også sørget for bevegelse blant voksne. I 1976 startet hun trening for førskolelærerstudenter og ansatte ved DMMH. Siden fikk hun flere oppdrag og fortsatt leder hun tre treninger hver uke.
– I starten prøvde jeg ut jazzgymnastikk og løping, men det var ikke alle som syntes det var like morsomt. De siste 20 årene har jeg funnet formen på opplegget som gjør at jeg ikke skremmer bort de som strever litt. En god oppvarming, gode styrkeøvelser, litt koordinasjon og en passe dose utholdenhet er det som fungerer best. Også har vi danset en del, forteller hun.
Mistet ektemannen
Hun er også aktiv som musikant, på torader, trekkspill og trompet, i gruppa To fruer og en smekk. De siste årene har de hatt et prosjekt med musikk for demente.
– Vi får dem med i sang og den formen for bevegelse de kan mestre. Mestringen er veldig viktig for oss, sier Langlo Jagtøien som plutselig mistet mannen sin gjennom 45 år, Are Kristian, sist høst. Han ble 71 år gammel.
– Det var et sjokk. Han var min beste venn. Men gjennom mye god støtte fra de to døtrene våre, søsknene mine, venner og ikke minst trim- og toradergruppa har jeg kommet meg gjennom det. De har hjulpet meg i gang igjen. Livet er sånn og det er en erfaring som minner en på at en må ta vare på det gode. Jeg har bestandig hatt god oppbacking hjemmefra, det var aldri noe spørsmål om hvorfor. Og derfor har jeg kunnet holde på, sier Greta Langlo Jagtøien.
