I påska kom «Superman v. Batman»: Dawn of Justice» til blandede reaksjoner og svakere publikumstiltrekning enn produsentene hadde regnet med. Det er fristende å se «Captain America: Civil War» som Marvels svar på konkurrentens storsatsing på teorien om at to superhelter i samme film er bedre enn én superhelt. På den andre siden var det Marvel som tok konseptet til nye høyder med megasuksessen til «The Avengers» i 2012.
Regibrødrene Anthony og Joe Russo klarte i 2014 å løfte «Captain America»-franchisen et hakk med «The Winter Soldier». Den første filmen med Chris Evans i rollen som en av de minst slitesterke amerikanske superheltene, «The First Avenger»(2011) står fortsatt som en av de svakeste fra Marvel Studios etter at de begynte å satse massivt på å produsere filmer med «Iron Man» i 2008.
«Civil War» er på flere måter en ganske typisk solid, moderne franchisefilm. Den er laget og skrevet for å tilfredsstille fans av materiale og sjanger, samt gi tilstrekkelig med wow-faktor gjennom noen friske og litt overraskende grep. En rekke dyktige skuespillere over et stort spekter tilfører klasse til spill og typer mellom actionscenene. For å få plass til alt dette og et frampek mot neste produkt i serien, tar hele greia nærmere to og en halv time.
Tittelen spiller på uenighet om taktikk og mål innad blant superheltene, med Captain America og Iron Man i skikkelsene til Chris Evans og Robert Downey Jr. som motpoler. Den egentlige skurken er selvsagt fra Øst-Europa, med forbindelser til forrige film, «The Winter Soldier». Det hjelper en god del for filmen, Captain America og Chris Evans at tittelfiguren og Evans får selskap av gode hjelpere fra superklubben, dog ikke Thor og Hulken.
Verken Evans som skuespiller eller Captain America som figur bærer godt nok i sentrum. Noe av det mest fascinerende ved «Civil War» er hvordan plottet og videreutviklingen av historien til «Winter Soldier» både har linjer til Iron Man-skikkelsens fortid og amerikanske kaldkrigsparanoia-filmer fra 60-talet, som John Frankenheimers «The Manchurian Candidate»(1962) og «Seconds»(1966).
Dyktige Daniel Brühl er god som skummel østeuropeer som trekker i noen av trådene. Dyktige kvinnelige skuespillere som Scarlett Johansson og Elizabeth Olsen får litt for lite å spille på. Chadwick Boseman introduseres stilig som Black Panther, men filmens morsomste og beste scener er med Tom Holland som en ung Spiderman i lekent samspill med Iron Man.
I et av de verbale sammenstøtene mellom Captain America og Iron Man sier sistnevnte: «Jeg prøver å hindre deg i å ødelegge The Avengers». Hvorpå Captain America repliserer: «Det skulle du tenkt på da du skrev under kontrakten». Det er fristende å tolke scenen som en metakommentar til filmen og franchisen, men den tredje storfilmen med Captain Americas navn er et ganske solid stykke Marvel-underholdning. Med en finale som pirker i det primitive hevnmotivet amerikanske filmer som dette nesten alltid er bygget rundt.
