I samarbeid med Trondheim Kino har Kinopuls gleden av å kunne tilby sine medlemmer en eksklusiv og gratis førvisning av Der Untergang, den omstridte tyske filmen om Hitlers siste dager, på Prinsen Kinosenter tirsdag 15. februar kl. 18.00.

Russisk fremrykking bærer bud om at Berlin og Det tredje riket nærmer seg slutten. I en bunker under den tyske hovedstaden vil en svekket og syk Adolf Hitler sette inn en motoffensiv med styrker som ikke lenger finnes. Despoten er maktesløs, og han ser bare én utvei.

I april 1945 begynte Den røde armé en storoffensiv mot de tyske forsvarsverkene rundt Berlin. Stalin sendte inn 2,5 millioner soldater, 6 250 stridsvogner, 41 600 kanoner og 7 500 fly for å legge resten av Hitlers imperium i grus. Veien til slutten ble preget av ufattelig brutalitet på begge sider, men innimellom med glimt av humanisme og uselvisk offervilje. Vanlige berlinere og soldater kjempet mot eller rømte fra den russiske overmakten. Hitler og hans nærmeste og mest lojale støttespillere hadde søkt beskyttelse i Førerens bunker under Berlin.

Dekket av fire meter tykk betong, under bakken bak det gamle rikskanselliet, ble Føreren et speil av ruinen Tyskland. Plaget av sykdom og et lunefullt sinn forsøkte han å sette i verk en motoffensiv, men styrkene han ønsket seg var beseiret eller for langt unna til å gi russerne verdig motstand.

Om ettermiddagen 30. april hevet Hitler sitt siste taffel. Ifølge vitner sa han at "nå er timen kommet, det er slutt". Sammen med sin hustru Eva Braun begikk Hitler selvmord. Deretter ble likene brent og begravd utenfor bunkeren. Tusenårsriket ble et eksperiment som varte i 12 år og krevde over 50 millioner menneskeliv. Til det siste hadde Hitler ingen medlidenhet med sitt folk. Hvis krigen er tapt og tusenårsriket uoppnåelig, kan like gjerne folk gå til grunne, mente han.

Stadig en gåte

"Der Untergang" er blitt en suksess i Tyskland, noe ikke alle er begeistret for. Enkelte historikere og andre eksperter på andre verdenskrig frykter at filmen menneskeliggjør en mann som fortjener et demonstempel for sin stormannsgale og brutale maktpolitikk. Den anerkjente Hitler-biografen Ian Kershaw skriver i avisa The Guardian at før han så filmen mente han de tyske bekymringene var "forståelige, men overdrevne". Han står ved påstanden også etter å ha sett Bruno Ganz tolke Føreren. Ganz er glimrende, ikke minst er stemmen "grøssende autentisk", skriver Kershaw. Filmen har "enorm emosjonell kraft", mener historikeren, men likevel vil vi ikke forstå Hitler mer enn før, eller sympatisere med ham. Livet hans er gransket nøyere enn noen andres, men det er en indre kjerne vi fortsatt ikke kan fatte. Hitler vil på noen måter alltid fremstå som en gåte, skriver Kershaw.

Sekretær som sannhetsvitne

Traudl Junge var Hitlers sekretær fra 1942 til 1945. Hun var til stede de siste, absurde dagene i Førerens bunker, og deretter klarte hun å unnslippe russerne og Berlin. På sine eldre dager skrev hun biografien "Bis zur letzten Stunde" sammen med forfatteren Melissa Müller. Boken gir noe av grunnlaget for filmen "Der Untergang". Det andre vesentlige kildematerialet er "I Hitlers bunker. Det tredje rikets siste dager" (N.W. Damm & Søn, 2004) av den tyske historikeren Joachim Fest.

Traudl Junge er også kjent fra den kritikerroste filmen "I dødvinkelen" (2002). Den består av et 90 minutter langt intervju med henne om å ha vært blant Hitlers nærmeste medarbeidere.

Nybrottsarbeid på filmduken

Manusforfatter og produsent Bernd Eichinger leste Joachim Fests nærgående skildring av Hitlers forvirrede siste dager før boken var trykt. Han skjønte at denne versjonen av historien om krigens siste dager var den dramatiske nøkkelen til en film han i flere tiår hadde hatt lyst til å lage. Eichinger innså at Hitlers 12 år ved makten ble reflektert i det knugende dramaet under bakken i Berlin.

- De siste dagene sier mye om hvordan massefanatismen fungerte i regimets tidligere år, og hvordan grepet ble holdt inntil den bitre slutten, sier Eichinger.

Eichinger leste også en annen bok omtrent samtidig med at han lot seg fascinere av Fests historie, nemlig Traudl Junges memoarer.

- Fest ga meg tidsrammen, Traudl Junge ga meg en rollefigur som kunne binde sammen historien, sier han.

"Der Untergang" er den første tyske spillefilmen med Hitler i en viktig rolle siden Georg Wilhelm Pabst lagde "Der Letzte Akt" (1955), der historien ble fortalt via en tysk soldat. Regissør Oliver Hirschbiegel sier "Der Untergang" dermed er et nybrottsarbeid, ettersom det ikke finnes noen direkte referanser i filmhistorien.

Bruno Ganz - en sveitsisk Hitler

Bruno Ganz var Hirschbiegels førstevalg i rollen som Hitler. Regissøren sendte ham manuset og et eksemplar av Fests bok. Ganz så også Pabsts film, der teaterskuespiller Albin Skoda tolket Hitler. Filmen overbeviste Ganz om at det faktisk er mulig å spille den mytiske diktatoren.

Bernd Eichinger minnes at Ganz var litt bekymret under de første prøvene, så produsenten foreslo å bruke sminke, og det fungerte umiddelbart.

- Da sminkøren var ferdig, og Bruno kom ut i kostyme, var effekten så slående at alle på settet ble stille. Vi viste ham testen etterpå, og han sa, med litt sveitsisk nøling: "Ja, jeg tror jeg kan gjøre det, " sier Eichinger.

- Jeg var ganske forbløffet over hvor nær Hitler jeg hadde kommet, i hvert fall ytre sett. Og da ble jeg besatt av ambisjonen som alle skuespillere kjenner: Jeg måtte spille rollen, sier Ganz.

Sveitseren Ganz klarte å fange Hitlers stemme gjennom å studere et sjeldent lydopptak av Hitler som snakker etter en middag. Opptaket ble gjort i skjul av en finsk diplomat og smuglet ut av Tyskland under krigen. I opptaket høres Hitlers vanlige stemmeleie, ikke den aggressive taleren vi er vant med fra gamle filmopptak.

Skuespillerne om rollene

Alexandra Maria Lara (Traudl Junge):

"Jeg prøvde å finne ut hvordan denne unge kvinnen, som hadde hatt lyst til å bli danser, måtte ha følt i disse siste, skumle dagene av krigen. Og hvordan det måtte ha vært for henne gradvis å oppdage hvilket frastøtende mareritt hun var en del av - hun, som beundret sjefen sin og så på ham nesten som en 'farslignende venn'! Kan jeg forstå Traudl? Jeg må forstå henne for å spille henne."

Ulrich Matthes (Joseph Goebbels):

"Som skuespiller må du la rollefigurene - selv dem du ser på som uhyrer og onde demoner - bli tolket som mennesker. Du kan ikke 'spille' ond. Goebbels betraktet ikke seg selv som ond. Det var det store problemet for meg - å legge til side de moralske vurderingene jeg har som et oppvakt menneske og spille rollen som en skuespiller."

Corinna Harfouch (Magda Goebbels):

"Det som virkelig interesserte meg var hvordan morskjærligheten, det grunnleggende instinktet vi har for å beskytte barna, kunne bli så skrudd og perverst på bakgrunn av den fanatiske tenkemåten. Den vanskeligste scenen er selvfølgelig når jeg gir barna sovemiddelet. Som skuespiller kunne jeg stå utenfor meg selv og se hvor jeg ville havne ved å spille denne scenen. Jeg ville ikke dit; nervene mine var frynsete før opptaket. Det var veldig intenst."

Om innspillingen

Innestengt og ektefølt

Filmstaben gjenskapte Hitlers bunker i detalj på et filmsett utenfor München. Det samme studioet ble brukt for en annen, grensesprengende krigsfilm, Wolfgang Petersens "Ubåten" (1981). Den klaustrofobiske bunkeren var tilholdssted i flere uker for staben og skuespillerne.

- Det fantes ikke rom for fantasi og fri tolkning. Utfordringen var å være autentisk, og vi oppnådde den ønskede effekten, sier scenograf Bernd Lepel.

Bunkeren var konstruert slik at kameraet ikke kunne beveges, det var konstant i veien. De fleste av scenene er filmet med håndholdt kamera og naturlig lys. Utendørsscenene ble tatt opp med svært lysfølsom film for å begrense bruk av kunstige lyskilder.

For å finne steder som ligner Berlin i 1945 måtte filmskaperne lete i flere land før de fant de riktige gatene i St. Petersburg. Mange tyske arkitekter har satt preg på den russiske storbyen, noe som gjør den spesielt egnet som krigens Berlin. Historiens ironi fikk sagt sitt da 700 russiske statister i naziuniformer gjenskapte Berlins fall i St. Petersburgs gater...

Om regissøren

Oliver Hirschbiegel

(regi)

Oliver Hirschbiegels første spillefilm, den psykologiske thrilleren " Eksperimentet" (2001), ble en prisbelønt suksess i Tyskland. Inntil da hadde Hirschbiegel vært en kjent størrelse i tysk TV siden 80-tallet. Han har regissert en rekke thrillere og kriminalfilmer.

Om skuespillerne

Bruno Ganz

(Adolf Hitler)

Sveitseren Bruno Ganz er en av de mest anerkjente skuespillerne i den tysktalende verden. Han kom til Tyskland i 1962 for å stå på scenen. Siden 1975 har Ganz hovedsakelig konsentrert seg om film. Blant hans mest kjente filmer finner vi Eric Rohmers "Die Marquise von O..." (1976), Wim Wenders' "Regel uten unntak" (1977), Peter Handkes "Die linkshändige Frau" (1978) og Wenders' "Lidenskapens vinger" (1987).

Alexandra Maria Lara

(Traudl Junge)

Rumenskfødte Alexandra Maria Lara kom til Tyskland som barn. Allerede som dramastudent ble hun tilbudt skuespilleroppdrag, for eksempel tittelrollen i familieserien "Mensch, Pia!" (1996). Hun fikk et internasjonalt publikum via TV-seriene "Napoléon" og "Doctor Zhivago" (begge 2002). Blant spillefilmene hennes finner vi "Nackt" (2002), som ble nominert til en Gulløve for beste regi under filmfestivalen i Venezia.

Om du allerede er medlem av Trondheimpuls / Kinopuls så har du allerede invitasjonen ventende på deg i mail-boksen. Om du synes at et uforpliktende og gratis medlemskap frister så klikk deg inn på Trondheimpuls og meld deg inn.