Kjellerlokalet på Brattøra er ikke verdens mest glamorøse, men vi får likevel følelse av høytid da vi entrer øvingsrommet til Gåte en iskald desemberformiddag.
Bandet har hatt flere øvingssamlinger. Men vi er de første utenforstående som skal få høre hvordan bandet vil fremstå i sitt store comebackår, og vi merker at noe står på spill da de løfter opp instrumentene og skrur på forsterkerne.
Gåte ypper til bråk!
Revva slutt på stort humorår
Tidlig i februar spiller de sine første konserter. På Svalbard, Rockefeller Oslo, Grieghallen Bergen, to ganger Byscenen Trondheim. Alt utsolgt.
Mye å forsvare
De har en del å forsvare. Før de ble oppløst i 2007, og også på sin runde med gjenforeningskonserter i 2010, fremsto de som et formidabelt og storslått konsertband. De kommer tilbake med mer erfaring, mer kompetanse, men like fandenivoldsk innstilling. Og de er ikke mindre selvsikre enn at de er hundre prosent sikre på at det vil fremstå som et bedre band nå enn de var.
Samkjørt band
Kjernen i bandet er den samme. Søskenparet Sveinung og Gunnhild Sundli og Magnus Børmark. Med seg har de en rytmeseksjon som kjenner bandet godt. Mats var med i crewet med Gåte i gamle dager, og spiller sammen med Magnus i 22 – et band som faktisk ble startet av Sveinung Sundli. Trommeslager Jon Even Schärer er nykommeren, men han er kanskje likevel den som kan de opprinnelige arrangementene best. Jon Even var yngstemann i det som blir omtalt som «et tungt fanmiljø» av Gåte på Kvikne, og hadde vært på 14 Gåte-konserter før han fylte 15 år. Nå er det altså han som er selve motoren i bandet.
Musikerne i bandet har hatt noen timers samling før Adresseavisen ankommer lokalet som til vanlig gjør nytte som øvingsrom for bandet 22. Vokalist Gunnhild kommer samtidig som oss, rett fra semestrets siste universitetseksamen.
De går rett på «Knut liten og Sylvelin», en signaturlåt fra bandets storhetstid, og det fungerer formidabelt. Den etterfølges av comebacksinglen «Stolt solvår», som ble innspilt uten Magnus Børmark, uten gitar.
Skryt for gitaren som ikke var der
- Det er litt spesielt for det er opptil flere av dem som har anmeldt låten som har fremhevet gitararbeidet – som altså ikke finnes, ler Sveinung Sundli – mens Magnus i løpet av gjennomspillingen tydeliggjør at publikum kommer til å merke at nå er gitaristen med. De vil også merke tilstedeværelsen til effektboksen som Magnus bruker i 22.
Magnus sa tvert nei til gjenforening av Gåte, men så ombestemte han seg
Gunnhild Sundli: Det var riktig å avslutte den gangen, og det føles like riktig å begynne igjen nå
Så drar Gåte ned intensiteten i «Kjærleik» fra sitt andre album, og følger opp med oppdatering om videre samarbeid med låtens opphavsmann Knut Buen. Folkemusikknestoren er ivrig etter å jobbe mer med sine yngre kolleger, til å skrive flere tekster til bandet.
Hvem er Jon J Gjelten?
Men så kommer det som får oss til virkelig å spisse ører. Det er det siste bandet har spilt inn i studio, en klokkeklar røst fra en ung gutt som lokker, kledd i en helelektronisk musikalsk drakt.
- Du skjønner hva tanken er her, spør Sveinung til sin søster Gunnhild. – At du skal inn og synge duett med ham!
«Ham» er Jon J. Gjelten fra Nord-Østerdalen, og det han fremfører er «Saulokk med song», i opptak fra NRK sent på 40-tallet.
- Vi prøver å finne ut mer om Gjelten. Vi vet ikke mer om ham enn dette opptaket, og at det må være spilt inn før stemmeskiftet, så han ble sannsynligvis født på tampen av 30-tallet, sier Sveinung.
- Kvaliteten på slike gamle sangopptak er så ymse, men dette er eksepjonelt. Han synger helt fantastisk. Det er så fint, så tidløst, sier Sveinung entusiastisk.
Norsk kulturarv
- Dyrking av traidsjonell norsk kultur er mer i tiden nå enn da vi startet bandet første gang, ikke minst med fokus på kortreist mat og verdien av å utnytte den rene norske naturen, sier Sveinung Sundli. Formidling av norsk kulturarv er fortsatt en sentral ingrediens i bandprosjektet.
- Noen foreldre er litt fotballinteresserte, noen er litt folkemusikkinteresserte. Noen er veldig fotballinteresserte. Våre foreldre var veldig folkemusikkinteresserte, ler Gunnhild. – Vi reiste fra landskappleik til landskappleik gjennom oppveksten. Vi kan ikke noe for det, det ligger i blodet, sier Sveinung.
Et kulturelt minefelt
- Hva med den politiske innholdet i det å formidle den norske kulturarven?
- Det er et minefelt i og med at vi deler fascinasjonen med den norske kulturarven med politiske strømninger som står for det motsatte av våre egne verdier. Vi må være tydelige, sier Gunnhild.
- For meg er det ikke like vanskelig. Jeg ser det som selvsagt at vi skal ha rett til å være opptatt av våre egen kultur uten at det skal misforstås og tolkes i retninger som er oss helt fremmed, sier Sveinung Sundli.