En solid, lukket dør må dras opp for å entre restauranten som er sentralt plassert, rett ved Vår Frue kirke.

Inne er det stille. Helt stille. Er det egentlig åpent, undrer vi.

– To? roper en dame som plutselig dukker opp bak disken. Hun leder oss inn i lokalet, til et bord for to, og snart kommer flere gjester som fyller det enkelt innredede lokalet rundt oss. Menyen er innbydende, med vietnamesisk fokus, ispedd en håndfull «norske klassikere» som biff med bearnaise-saus og stekt kyllingbryst med peppersaus.

Gigantisk reke

Ettersom restauranten profilerer seg som et vietnamesisk spisested, retter vi blikket mot den asiatiske delen av menyen og drar til med fire forretter.

– Dere må være sultne, spøker servitøren som raskt etablerer en jovial tone og legger inn varme anbefalinger for Vietnam som årets reisemål.

Reka som lander på bordet, er en god ambassadør.

– Den er enorm, utbryter anmelderkollega Mats når første forrett er på plass. Scampiens haleparti kan måle seg med en voksen norsk sjøkreps, og heldigvis er den nennsomt varmebehandlet, saftig og smakfull. Den søt-syrlige sausen matcher fint, uten å dominere.

Vårrullene med svin er sprø og smakfulle. Vi jubler ikke, men det holder.

– Helt akseptabelt, mener Mats. «Havets suppe» er også på det jevne. Håpet var en klar, frisk og temperamentsfull suppe med sjøsmak, men vi får en veldig tykk, nesten grøtaktig rett, med små biter av scampi, kamskjell, minimais og gulrot.

– Velsmakende, men ikke minneverdig, mener jeg og Mats nikker enig. Kjedelig nok får også «kokkens kamskjell» samme dom. De har nok være innom fryseren, men er saftige, og går fint til den søtlige hoisinssausen.

– Godt, men langt fra fantastisk, sier Mats.

Behagelige priser

Virkelig oppløftende er derimot prisene. Mens stadig flere restauranter legger seg tett under 300 kroner for en hovedrett av middels kvalitet, slipper du unna med godt under halvparten av summen på Vida. 60 kroner beint for en halvliter øl og under tregangeren på vinflasker, lar seg også høre. Både Mats og jeg har spist meget vellykket nem og nudelsuppe på Vida før, så denne gangen går vi videre i menyen – for min del til «sprø vietnamesiske rispannekaker med svin og scampi», som er veldig godt der pannekakene faktisk er sprø. Røkt og saltet svinekjøtt, med myke reker, fersk mynte og agurk, smaker forbløffende godt sammen. Dessverre er store deler av pannekaken slapp og myk, og det er lite fyll. Små grep kunne gjort dette til en virkelig vinner.

Sprø, men tørr

Mats er også bare nesten fornøyd, med sin anderett.

– Kjøttet er godt og sprøtt på utsiden, men ekstremt tørt i midten, sier han og beklager seg over sweet & sour-sausen som ikke faller i smak. Før han får øye på en skål fersk chilipaste som blandes inn i retten.

– Nå ble det mer spiselig, sier Mats fornøyd.

I tråd med kveldens mantra: også desserten er bare nesten. Den friterte bananen har perfekt konsistens, en virkelig «guilty pleasure», med god vaniljeis på siden. Men karamellsausen smaker ingenting annet enn søtt, det er ingen brent dybde her, kun sukker med farge.

Skarve 1200 kroner betaler vi for en flaske vin på deling og fire retter hver. Vi kunne spist oss mette for en betraktelig billigere penge, om vi hadde kortet ned på forrettene. Og det er mye gode smaker ute og går på Vida. Med litt mer konsentrasjon, så kan det bli en vietnamesisk favoritt, men vi føler altså ikke at de er helt der ennå.