Jeg synes ofte at religiøs musikk kan være nedlatende og belærende i stilen. Chance The Rappers «Coloring Book» er alt annet, og tilbyr religiøse perspektiv for agnostikere og ateister – men fremfor alt til de som bryter de ti bud lørdag kveld og drar i kirka søndag morgen.

Denne skiva er tungt inspirert av Kanye West og drar veksler på Wests debutalbum «The College Dropout». Det er ikke lenge siden de to rapperne samarbeidet på gospelflotte «Ultralight Beam» på «The Life of Pablo», men etter å ha hørt «Coloring Book» kan det virke som om det er Chance The Rapper som har influert sin Chicago-kollega og ikke omvendt. Kanye West erklærte «TLOP» som «en gospel-skive med masse banning på», men denne beskrivelsen passer «Coloring Book» langt bedre. Ikke bare fordi den inneholder kirkekor og orgellyder, «No Problem» som i utgangspunktet er en langfinger til store plateselskap, gir med sine soulvokalharmonier en hallelujastemning det er svært lenge siden jeg har hørt maken til.

Det nesten største høydepunktet er imidlertid langt fra gospel. «Mixtape», med miksteipsnåle Lil Yachty og stjerneskuddet Young Thug, leser jeg som en ode til outsiderne, levert med en flyt som virkelig fanger 2016-trenden. Det er også litt av styrken til Chance, akkurat som OutKast-legende André 3000 veier han sine ord med omhu og har relativt liten taletid på egen skive. Kvalitet over kvantitet, si.

Musikalsk er det interessant å registrere utviklingen fra «Acid Rap» (2013), hvor syrejazztouchet nå har blitt noe mer organisk og fremtidsrettet, et lydbilde som slår deg i ansiktet med knyttet neve fremfor å stryke deg på kinnet. Snart midtveis i året er «Coloring Book» kanskje den beste utgivelsen i 2016, og i alle fall den mest vågale med sin kraftig religiøse undertone.

Anmeldt av ALEXANDER ØVERÅS KARLSEN