Frontene skjerpes mellom Byantikvaren, Snøhetta/Bjarne Melgaard og Selvaag på den ene siden, og naboer, kunstnere, kunsthistorikere, den lokale barnehagen og Fortidsminneforeningen på den andre siden. Spørmålet flere av klagerne stiller seg er hvorfor Bjarne Melgaard absolutt må bygge akkurat rett ved siden av Munchs gamle eiendom på Ekely. Det vil forstyrre arven etter Munch, mener flere klagere.

Kontroversiell sak

Byantikvar Janne Wilberg sier til Aftenposten at hun ikke er overrasket over at det er innlevert 14 klager. Hun vil ikke kommentere enkeltklager.

- Nå skal alle klagene behandles på en skikkelig måte, og dernest oversendes til Riksantikvaren. Det ville være uryddig av meg å gå inn i enkeltklager nå, sier hun.

- Men det er jo et kontroversitelt prosjekt, så jeg skjønner at det vekker engasjement. Også ligger det jo ved siden av en kunstnerkoloni, sier hun.

Prinsipper versus følelser

Utbyggingssaken engasjerer ikke bare nærmiljøet på Ekely/Hoff, Oslo vest.

I sin klage skriver kunsthistoriker Frank Høifødt (bostatt på Sofienberg/Grünerkløkka) til Byantikvaren at:

«I utgangspunktet er det likegyldig hvem som truer med å sabotere fredningen og invadere Munchs Ekely-landskap. Ekely-kunstnerne har vært nøye med ikke å angripe en kollega; de argumenterer prinsipielt mot prosjektet, med fokus på Munchs arv og den vernede kunstnerkolonien. Bjarne Melgaards kommentarer til NRK har derimot skjerpet konfliktnivået (og blir dermed relevante i saken). Melgaard uttalte : «Per Maning, Norges mest talentløse fotograf, har brukt dette prosjektet for å få oppmerksomhet om de grusomme bildene sine».

I samme intervju omtalte Melgaard hele kunstnerkolonien på Ekely som «en gjeng tapere som bør passe sine egne saker.»

- Enestående sosialdemokratisk kulturpolitikk

Munch bodde de siste 28 årene av sitt liv på Ekely, og han døde der vinteren 1944. På 1950-tallet ble Ekely kunstnerkoloni etablert på eiendommen. Høifødt omtaler det som «et enestående eksempel på sosialdemokratisk kulturpolitikk etter siste krig.»

- Da hovedhuset på Ekely ble revet i 1960, sto bare Vinteratelieret igjen, senere reddet fra riving av Ekely-kunstnere. Foran atelieret ligger fortsatt eplehagen, og Munch-entusiaster som besøker Ekely opplever fortsatt at dette er hans verden, kjent fra en rekke malerier og bilder i andre medier. Vinteratelieret er fortsatt i bruk av Ekely-kunstnere, et konkret uttrykk for historisk kontinuitet, skriver Høifødt.

- Arven etter Munch

Cathrine Gehrken er forretningsfører for Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, og reagerer på at Byantikvaren i de oversendte dokumentene ikke kommenterer at høyden på huset har økt med 3 meter.

- En høyde på 12 meter over terreng tilsvarer en boligblokk på 4 etasjer som vil rage 6 meter over høyeste del av kollen og 10 meter over terreng i bakkant av bygningen sett fra Munchs atelier, skriver Gehrken og henviser til at dette er i strid med Riksantikvarens argumentasjon: «Den faglige begrunnelsen for å innlemme dette området i fredningen var i hovedsak av hensynet til landskapsrommet, hvor Riksantikvaren la særlig vekt på å sikre den siden av Kikkut-tomten som vendte inn mot fredningsområdet, hvor den kraftige vegetasjonen skjermet mot blokkbebyggelsen som allerede var reist.»

- Det viktigste for oss er å ivareta arven etter Edvard Munch. Det betyr å ta vare på naturen og landskapsrommet rundt atlieret. Trærne og siktlinjen, som går i gjen i flere av Munchs malerier, må vernes, sier Gehrken.

- Det er min plikt

Kunstfotografen Per Maning skriver i sin klage at det er hans plikt som kunstner å ivareta det som er igjen av naturen og miljøet etter Munch.

- Byantikvarens halmstrå er for lengst visnet, men vår motstand mot prosjektet får en ny blomstring. Spørsmålet er; hvorfor finner ikke Selvaag og Snøhetta et bedre egnet sted til byggeprosjektet «A House to Die in», hvor huset kan folde seg ut i all sin prakt, spør Maning i sin klage.

Også Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus påklager Byantikvarens vedtak og anbefaler at eksisterende fredning opprettholdes.

Billedkunstneren Bjarne Melgaard skriver i en SMS til Aftenposten at han vil vente med å uttale seg til saken er ferdigbehandlet.

Riksantikvaren vil prioritere saken og skal behandle klagene i første halvår 2018.

Byantikvar Janne Wilberg har mottatt 14 klager med protester mot bygging av «A House to die in» like ved Ekely. Foto: Bengt Lifoss