Ifølge bandet selv byr «The Tower», som slippes i dag, på noe av det hardere som bandet har gjort på en stund. Hans Magnus «Snah» Ryan kaller innspillingen i Los Angeles og i Joshua Tree for «en fin måte å kalibrere ett nytt band og en ny trommeslager på».

For Motorpsycho har nå sin tredje faste trommis ombord, der svenske Tomas Järmyr følger etter Håkon Gebhardt og Kenneth Kapstad. Går det spesielt hardt utover trommeslagerne?

- Det er tydeligvis noe som skjer nær hvert tiende år, at de går ut på dato, fleiper Snah før han angrer øyeblikket etter og sier at han «ikke skal være flåsete».

- Vi er takknemlige for at Tomas er sammen med oss nå. Vi har fått jobbet og øvd masse som et rockeband bør – slik at Motorpsycho ikke blir nok et prosjekt blant andre prosjekter. Det er viktig at vi har den kjernefysiske følelsen! At det ikke blir enda en ting vi gjør. Vi er bevisst på disse tingene, så vi ikke kunstnerisk går ut i spagaten og blir uklare, men forblir et fungerende rockeband.

LES ANMELDELSEN AV «THE TOWER»: Lite trøbbel i tårnet

Bieffekt av teatret

Det nye dobbeltalbumet er en konsekvens av at Motorpsycho i fjor buret seg inne for å gjøre noe de aldri før hadde gjort, skrive teatermusikk til Carl Frode Tillers «Begynnelser».

- Vi har bare jobbet og jobbet og skrevet teatermusikk. Sånt avstedkommer biprodukter. Det var litt av incentivet bak å gå inn i teaterbransjen også: Det kommer flere ting utav det, som er lett å ta tak i og spinne videre på. Slike prosjekter gir mye gratis, sier Snah.

Trioen pakket nye låter og dro til Los Angeles først.

- 14 dager i studio i downtown LA, tre dager på Rancho De La Luna hos Dave Catching fra Eagles of Death Metal. Det er litt klisjé å dra til LA og spille inn plate, men det var helt fantastisk opplevelse: Tre uker i ekstase. Komme seg bort, bure seg inne, bli eksponert for den byen, og bare spille og spille. Det var en magisk transformerende opplevelse for bandet, lyder reisebrevet fra Motorpsycho-veteranen.

Fyrte løs

- Spent på mottagelsen? Motorpsycho er vel et band som mange både tolker og mener til dels ganske mye om?

- Det er ganske pussig. Jeg deler langt fra dette perspektivet alltid, der vi står midt inni det. Du kan jo si det er artig – og fint å bli lagt merke til, og anerkjent. Men samtidig klarer vi oss godt uten applaus. Det har vi visselig prøvd, og det gjør vi hele tiden. Og skulle vi ha tjent pæng på dette, skulle vi faen meg ha funnet på noe annet. Vi er godt rustet til å overleve nedturene også, lyder det kontant tilbake.

I studio fyrte Motorpsycho-gutta løs på en slik måte at de nå klør seg litt i hodet over hvordan de skal gjenskape det når de legger ut på stor norges- og europaturné med et 30-talls konserter.

- Vi tenkte ikke på morgendagen – at vi må oversette dette til en sceneversjon, ler Snah, og sier at bandet nå rett før turnéstart «snakker med en fyr som kan være med oss å spille keyboards og gitarer for oss så vi kan yte arrangementene rettferdighet».

Kommer nær musikken

For «The Tower» byr lydmessig på store, harde greier – samtidig som de tar det ned på låter som Bent Sæther kaller «korte og søte».

- Skal du ha en slik lengde og størrelse på et album som på «The Tower», trenger du den diversiteten. At det ikke blir for mye av det samme, men interessant. Vi prøver å lage ting nytt for oss selv, ting vi synes er spennende å spille – og som vi håper lytterne vil oppleve som friskt. Samtidig har vi så mye musikkhistorie i ryggraden. Vi slipper ikke unna det – det er språket vi har, alt fra heavy metal til folk og prog og kvasijazz og kvasiklassisk, sier Snah.

Elsker å turnere

Motorpsychos høstturné starter i Longyearbyen 14. september. Etter ti norske stopp kjører de på til Sverige og ned til kontinentet for foreløpig 22 konserter. Trondheim og Verkstedhallen står for tur allerede 16. september.

- Å spille gjennom hele den nye platen er det som føles meningsfylt for oss. Vi må bare øve som faen! sier Snah, som gleder seg til turneen. Han mener man «går inn i et annet eksistensnivå».

- Du spiller hver kveld i tre timer, og resten av dagen bruker du bare på å slappe av og magasinere elektrisitet før kvelden. Det gjør noe med deg, du kommer så nær musikken i sin ytterste konsekvens. Jeg elsker å turnere, bortsett fra at du ikke får sett familien din.