«Verdens beste musikal» er sangene fra musikalen «Puppan te pappa» som går på Trøndelag Teater for tiden. Det framstår likevel som et fullverdig album – ikke minst fordi vi får en mer helhetlig historiefortelling enn på de tidligere platene, samtidig som sangene fungerer utmerket utenfor teaterkonteksten.
Flere av sangene kretser rundt de voksnes treningshysteri (nei, «Pumpe rumpe» handler selvsagt ikke om det du kanskje trodde) og en skilsmisse som truer familieidyllen, jevnt over er tematikken et hakk «voksnere» enn før. Så er det smak og behag, men i mine ører er dette bandets musikalsk sterkeste plate. Mer myk melodiøsitet, strammere fasong, mindre tut og kjør. Også på tekstsiden er Rasmus Rohde litt mer avslappet og litt mindre pratsom.
Det er likevel mange sanger med godhjerta tøys og fiks humor, på sedvanlig høyt nivå. Virkelig format når de imidlertid når de tar for seg de alvorlige og vonde spørsmålene. Her er de i en klasse for seg, og på denne plata får alvoret enda større plass enn før. «Græv mæ ned» er fin om flukt, «Æ veit» en vakker, jazza sang om forsoning og tilgivelse. Skilsmissesangen «Mor og far i døden» er knallsterk og uten filter, nesten overveldende mørk med tanke på målgruppa, understreket av den nifse, mollstemte musikken. Det er derfor greit at stemingen brytes opp med joviale «Ana na na nas», som riktignok framstår noe matmoralistisk (i alle fall hørt utenfor en mulig ironisk scenekontekst), en slags moderne oppdatering av Egners «Grønnsaksspisersang».
Heldigvis er slike pekefingre få – men vi får én dirrende en til, i retning oss voksne: Om det ikke søkker i deg når du hører «Fem minutter», har du ikke barn. Når den samtidig er musikalsk karrierebeste, bør den være obligatorisk lytting hver gang du roter deg bort og glemmer hva som er den viktigste jobben.
