Kobert vil ut

I kveld slippes Koberts debutplate.

Saken oppdateres.

Tre år med jobbing er dermed fanget i en rund dings med papp rundt. Det er ganske magisk, innrømmer bandet.

- For meg er dette en bekreftelse på at vi driver med noe skikkelig. At vi har vært med på å bygge landet, liksom, sier vokalist og fræning Ingrid Lode. Sammen med Daniel Formo (tangenter) og Erik Nylander (trommer) gir hun ut Koberts selvtitulerte debutplate i dag. Platekontrakt, skandinavisk distribusjon og 14 dagers turne utgjør plattformen som nå skal bringe bandet ut til lytterne.

- Jeg er veldig spent på mottakelsen. Det å få tilbakemelding er noe av det vanskeligste med å være musiker. At alle nå skal kunne ha en menig om det du gjør er ganske skummelt, sier Lode som får støttende ord av gutta i bandet som minner om godord i Dagsavisen søndag.

- «Musikkordboka har fått et nytt kraftuttrykk: Kobert», siterer Daniel og hever øyenbrynene.

Unik sjanger

Da Ingrid, Daniel og Erik startet på Jazzlinja i Trondheim for over tre år siden søkte de sammen og dannet et prosjektband. Nå er prosjektbandet blitt til et band og sammen har de forsket seg fram til Kobert-uttrykket. Et uttrykk de sliter med å kategorisere.

- Vi er redde for å kalle det jazz - det kan støte lyttere bort og puristiske jazzelskere vil også bli skuffet, forklarer Daniel Formo.

- Det er melodisk og «kober» popmusikk, prøver Ingrid seg.

- Popjazz, altså?

- NEI! Musikken er ikke noe imellom jazz og pop, det er beyond pop og jazz. Noe helt annet med islett av begge stilene. Men absolutt ikke noe midt-i-mellom-opplegg, insisterer Formo.

- Det blir vel åpen klasse, flirer vokalist Ingrid Lode.

Å kategorisere musikken er vanskelig og bandet konkluderer med at de har et promoteringsproblem. De har skrevet om presseskrivet mange ganger og må gi opp å finne et ord som er dekkende. På vei til fotosession glipper det imidlertid ut av Daniel at «analogica» kan være en passende merkelapp.

Poetisk drahjelp

Ingrid og Daniel står for komposisjonene på Kobert, men ingen av dem skriver tekster. I stedet bruker de dikt av den amerikanske 1800-tallspoeten Emily Dickinson.

- Det er vanskelig å skrive bra tekster på engelsk, begynner Lode.

- Derfor er det bra det finnes en forfatter som skriver akkurat det jeg føler, bare mye bedre enn jeg ville greid det selv. Hun er helt genial og tekstene er rytmisk perfekte til vårt bruk, sier vokalisten engasjert.

Hun håper at platedebuten tar dem det store steget fra ung og lovende og opp til musiker. Med plata i ryggen regner de med flere spillejobber og kanskje noe radiospilling

- I alle fall er låtene i radioformat, men det er ikke noe taktisk valg fra oss, men henger sammen med at vi har kuttet bort alt det uvesentlige og funnet kjernen i hver låt.

- Dette er rett og slett komprimert Kobert, konkluderer Daniel.



 
På forsiden nå