Det virket som en fenomenal ide på papiret, at de tre medlemmene i aha – som alle er aktuelle med soloplater, skulle samles og presentere seg som soloartister på rekke og rad på Rockefeller i Oslo tirsdag kveld..
I praksis ble ikke kvelden av de aller mest minnerike, men det var ålreit å være der – og ett poeng står klokkeklart etter disse konsertene. I uenigheten gjennom mange år internt i a-ha om fordeling av vederlagsmidler, har Harket hatt et poeng. Det kan så være at det er dels Magne Furuholmen og mest Paul Waaktaar Savoy som skriver a-ha sine låter. Men det er like mye Harkets fremføring som gjør dem til hits og pengemaskiner. Konserten mandag kveld startet med et fint, men ikke spesielt epokegjørende sett fra Furuholmen med fokus på låter fra det ennå ikke utgitte nye soloalbumet. Savoy fortsatte med en del av de mest kjente låtene fra den omfattende produksjonen deres som er samlet på et ganske nylig utgitt samlealbum. Også ekteparet Savoy har en neddempet og behersket formidling på konserter. Selv ikke en klassisk poplåt som «Velvet» kommer i nærheten av cd-versjonens kraft på konsert.
Så var det Morten Harket. En merket det på summingen i salen selv før han entret scenen at nå begynte alvoret. Han har ikke verdens beste låter i bagasjen, ettersom mesteparten var fra hans siste album, pluss da de største hitene fra solodebuten. Men uansett låtmateriale: han har stemmen, han har autoriteten, han har nærværet – ja han har til og med humoren, han spøkte godt med sin posisjon som rikståkefyrste mellom låtene.
Og til slutt kom de sammen alle tre, og fremførte «Take On Me» og et par til. Først da ble denne konserten virkelig en begivenhet. Først da ble vi minnet om hvorfor det ikke er langt igjen til Royal Albert Hall for disse tre. Det er faktisk ikke lenger til enn førstkommende lørdag, for etter tre konserter i Oslo flytter de dette konseptet til London.