Ingen vanlig  trønderrock

På en måte begynte det med en teologisk diskusjon på City Syd. Nå utgir en av landets mest urutinerte rockeartister dobbelt-cd med landets beste komp.

Saken oppdateres.

På er firemannsbord ved stamkafeen dr. Kneip på Grünerløkka sitter bassist Aslak Dørum alene med et glass hvitvin. Han bruker en totimers pause i øving foran sommerturné og plateinnspilling med DumDum Boys til å møte Adresseavisen for å snakke om «sitt andre band» Blister.

Så kommer trommis Rune Lindstrøm - rett fra øving foran cd-innspilling og sommerturné med DeLillos'85 - den originale trioen.

Håvard Hernes kommer så, til vanlig turnémanager for DeLillos, nå hovedmann i Blister. Etter ham gitarist Lars Lundevall, for tiden permittert medlem av «det vanlige DeLillos» - desto mer tydelig som gitarist på dobbeltalbumet «Birthdaysongs».

Og det er nettopp den og Blister vi er samlet for å snakke om.

«Birthdaysongs» består av to cd-er, spilt inn på forskjellige tidspunkt. Den ene i Budapest med produsent H.P. Gundersen, den andre i studiet hos Ronni Tekrø på Toten og produsert av Yngve Sætre.

Det er ikke akkurat b-folk som stiller opp for den adskillig mer urutinerte musikeren Håvard.

Debutopptreden for 30 000

- Jeg har landets beste komp, smiler Hernes - som selv har kanskje verdens rareste musikerkarriere. Han har gitt ut én enkelt- og én dobbelt-cd, og bandet diskuterer om de har spilt to eller seks ganger live. Uansett har alle liveopptredener hittil vært i Kina - og den ene for 30 000 mennesker.

Han sier selv han aldri har hatt noen tanke på spille i band, men det begynte på et punkt å komme låter. Og så ble han presset til å formidle dem til andre. Første gang han sang for andre var det Kjartan Kristiansen som fikk overtalte ham til å prøve. Men så sjenert var Håvard at lyset i Kjartans studio måtte slukkes helt.

Noen måneder etter var debuten ferdig innspilt og Håvard sang for 30 000 publikummere på festival i Kina.

For mange kjente

Meningen var at bandet skulle spille en ny festivaljobb i Kina i år. Men ting begynte å skjære seg da en annen festivalartist, Bjørk, begynte å uttale seg om Tibet. Nå er festivalen kansellert, og ingen vet når, hvor og om Blisters neste spillejobb.

- Kanskje vi skulle prøve noe i Oslo, ymter Lars Lundevall.

- Æsj, jeg kjenner så mange her, sier Håvard.

Men mesteparten av oppveksten hadde han i Trondheim der familien drev og bodde i et sykehjem på Tiller. Blant mange snedige tekster på plata har Håvard en sang om da han og hans nylig avdøde far hørte på album med Mr Jim Reeves. Musikken han formidler avdekker at han har hørt ganske mye på Neil Young også. Men selv synes ikke Håvard at det ligner på mye annet i det hele tatt, og dessuten er han lei folk som klager over at det er for mye musikk på dobbelt-cden.

- Hvorfor kan ikke folk heller glede seg over at de blir skjenket to hele cd-er proppfull av dødsorientert gitarrock? Jeg har så lyst til å høre det jeg, sier Håvard - mens Rune Lindstrøm rister på hodet og ler.

Intermezzo på City Syd

De to har en lang historie sammen. Første gang Rune traff Håvard Hernes var på City Syd.

Rune hadde da «i altfor mange år» reist rundt som Hare Krishna-misjonær og hans dagsrekord for salg av Krishna-bøker var nettopp på City Syd. 250 bøker. Men dagen han traff Håvard var ikke en slik dag. For Hernes var inn i en religiøs fase selv, han var medlem av menigheten «Livets ord» og gikk inn i en heftig teologisk debatt med Rune.

Ingen av dem ante at de hadde en felles link i deLillos. Rune var bandets første trommeslager, før han hoppet av nettopp til ære for spakere rytmer som Krishna-apostel. Håvard hadde to eldre brødre som var involvert i støtteapparatet DeLillos.

Det var også Lars Lillo som skaffet Håvard hans første hybel i Oslo.

Intermezzo på Lerkendal

Og siden kan en si han ikke har sett seg tilbake. Eller jo, han gjør jo det. For eksempel forteller han gjerne om eneste gang han var på Lerkendal, da klatret han opp øverst i en lysmast og klarte å stoppe kampen. Nils Arne Eggen fektet iltert for å få ham ned og få i gang kampen.

Kanskje like greit å flytte sydover.

Og hva sier så hans bandkolleger om Håvard som låtskriver?

- Det er spennende og utfordrende å jobbe med ham. Han bryter alle regler nesten i hver låt . . .

- Fordi han er anarkist eller rett og slett fordi han ikke kan reglene?

- Det er vel litt begge deler, smiler Rune og Aslak, før de må unnskylde seg og returnere til sine egentlige oppdragsgivere. Som KAN reglene.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå