En smak av framtida

- Framtida i jazzen vil bli solid påvirket av metallmusikken, tror Ernst Wiggo Sandbakk. Kanskje er kveldens konsert på Blæst en forsmak av «the shape of jazz to come»?

Saken oppdateres.

Tittelen ovenfor er lånt fra Ornette Colemans grensesprengende album fra 1959, en plate som av mange blir regnet som det første avantgarde jazz-albumet noensinne utgitt - og som peilet ut framtida for sjangeren årene etter.

Nå, snart 50 år senere, er frijazz ikke lenger like farlig, og jazzmusikere leter etter nye impulser.

Har bare sett begynnelsen

- Jeg er overbevist om at jazzen vil bli solid påvirka av metallmusikken i framtida. Vi har sett begynnelsen på det, sier sjef for Trondheim Jazzfestival, Ernst Wiggo Sandbakk (bildet). Han nevner to eksempler: Kanon-prosjektet med musikere fra Motorpsycho og jazzmiljøet i byen, og samarbeidskonserten med Keep Of Kalessin og Monolithic på jazzfestivalen i 2006.

Andre navn som kunne vært nevnt er Shining, som spilte på festivalen onsdag, og Trinacria, med musikere fra Enslaved og Fe-Mail. Eller prosjektet Earth died screaming, som spiller på Blæst i kveld.

Sistnevnte er et helt nytt bandprosjekt der musikere med bakgrunn fra Trondheims metal/rock/jazz-miljø møtes i minste felles multiplum: Tom Waits. Earth died screaming har medlemmer fra blant andre Desperado, Johndoe og Manifest, i tillegg til Marita Røstad og Hayden Powell som har jazzbakgrunn.

Vokalist Stian Leknes, som også synger i Manifest, tror det blir en interessant kveld.

- Blir noe helt eget

- Det har fungert veldig bra på øving, jeg tror dette blir veldig interessant, sier han.

- Det blir noe helt eget, sier Marita Røstad, og fortsetter:

- Alle i bandet har sitt særpreg. Det blir ganske hardt, men også rolig. Det blir det meste, tror jeg, sier Røstad.

Konserten er lagt opp som en ren hyllestkonsert til Tom Waitz og vil bli etterfulgt av en konsert med Manifest - med Marita Røstad på gjestevokal.

Både Røstad og Leknes mener at grensene mellom jazz, rock og metall er blitt mer utflytende.

- Det er mange musikere som har bakgrunn fra både jazz og metall, og flere band som har røtter i begge sjangrene. Kanskje handler det om behovet for å bryte grenser. Som improviserende musiker er du jo opptatt av det, sier Røstad.

- Jazz og metall flyter mer og mer sammen. Det er mange jazzmusikere som har begynt å spille metall, sier Leknes og nevner The Dillinger Escape Plan som eksempel.

- Lovende prøver

De som liker jazz av den mykere sorten, har også mange valgmuligheter når jazzfesten avsluttes i helga.

Kveldens bestillingsverk signert Johan Galtung og Henning Sommerro er et av helgas opplagte høydepunkter. Det er også konserten med Etienne Mbappé fra Kamerun lørdag kveld. Mbappé har blant annet spilt med Joe Zawinul & The Zawinul Syndicate og er inspirert av både afrikansk musikk, pop, fusion og singer-songwritertradisjonen.

Jazzfestivalens avslutningskonsert er i Olavshallen søndag kveld - med den 54 år gamle pianisten, komponisten og arrangøren Michel Camilo. Han beskrives som et fyrverkeri av en musiker med en fantastisk teknikk, og behersker både jazz, klassisk, fusion og latinsk karibisk musikk.

Jazzsjefen selv er tilbakeholden med å komme med anbefalinger.

- Jeg har planlagt alle konsertene for å nå flest mulig publikummere, så jeg må si alt. Men det knytter seg voldsomme forventninger til bestillingsverket. Prøvene var uhyre lovende, sier Ernst Wiggo Sandbakk.

 
        
            (Foto: Tom Wahl)

  Foto: Tom Wahl

På forsiden nå