Ompakara:

Ompa for dansefoten

Balkan møter klezmer, arabiske rytmer og en hel del annet når Ompakara lager musikk for banditter.

Saken oppdateres.

Lenge før det ble Farmers Marked og Kaizers Orchestra, var det Ompakara.

Mens svetten skvatt

Dannet i 1990 av gitarist Kent Maurstad, vokalist Helge Hellebust og multiinstrumentalist Helge Aarstad fra Elverum. Sterkt påvirket av folkemusikk fra De britiske øyer, tenk Pogues, og i 1991 kåret til årets liveband av Nye Takter.

Kjent for lange konserter hvor folk hoppa og dansa mens svetten skvatt.

Etter den vanskelige andreplata ble bandet oppløst i 1991. Det ble stille. Ompakara gjenoppsto i 2004, fikk året etter Ivar Nergaard, for mange kjent fra Adamseplene, bak mikrofonen og er ute med sin tredje plate. «Gangsterpolka».

Nergaard har skrevet de fleste av tekstene på plata. Små tekstfragmenter har blitt satt sammen med Helge Aarstads musikalske spillopper, og resultatet er noe for seg.

- 27 prosent balkan, 21 prosent norsk folkemusikk, 12 prosent klezmer, 8 prosent køntri, 19 prosent arabiske toner og 13 prosent ska, destillerer Ivar.

Det er fangens sukk bak Ilas murer, en snekker med spillegalskap og det sprittørste gravølet.

- Tekstene er små historier, jeg synes det er bedre enn å skrive om bløt kjærlighet, forteller tekstsnekkeren

En ensom kar lunker hjem fra Bobbys bar, for trondhjemmere et kjent vannhull i Carl Johans gate.

- Det er to tekster som har overlevd fra Adamseplene.«Bobbys bar» har fått mye tøffere musikk enn med Adamseplene. Helge klarer å lage en crossover som er delikat uten at det blir tre sanger i en låt. Den andre er «Nettopp ja».

Mer på norsk

Nergaard og Ompakara var en av to norskspråklige artister som fikk penger fra Fond for lyd og bilde ved andre utdeling i fjor. Mye har vært sagt om at for få synger på norsk, og Nergaard mener myndighetene bør være sitt ansvar bevisst.

- De bevilgende kulturinstanser burde oppfordre til flere norskspråklige tekster, hvis de synes det er et problem at for mange synger på engelsk. Mange tekster, som «Byssan lull», får du ikke sagt på engelsk, mener Ivar som har bodd to år i USA og plukket med seg 60 vekttall i språket.

Første vers lyder som følger:

Byssan lull

Han er full

Henter sin sveis

Stor i kjeften

Smal i øya på vei hjem

Plukker han sin blåveis


Sofabass?

- Fordi norsk blir så nært, tror jeg mange velger det bort. I tillegg har de ambisjoner om å nå ut i verden. Men det trenger ikke vi som er en gjeng med 40-åringer.

Mange anmeldere har vært lysende positive og trillet høye tall på terningen. En pekte seg ut i negativ retning. Stein Østbø i VG mente Ompakara raskt gikk tom for musikalske ideer og at Nergaard hadde en «tilgjort dyp sofabass».

- Østbø har prestert å gi Turboneger og Røyksopp en tre'er, så jeg ville blitt skuffet over å få noe høyere. Hva han mener med tilgjort bass, er ikke så lett å si. Den synes jeg var usaklig, brummer vokalisten.

 
        
            (Foto: Antonsen, Morten)

  Foto: Antonsen, Morten

På forsiden nå