I mars ga Ida Jenshus ut sitt fjerde album «Starting Over Again». Som EP-en «Let It Go» varslet allerede i fjor høst, var det en eksperimentell vei Jenshus hadde tatt på sin nyeste utgivelse, ei plate bestående av seks låter på 39 minutter.

Under konserten i Steinkjer kirke lørdag kveld var det nettopp albumets lengste låt som fikk starte det som skulle bli en intens konsert. Med albumets tittellåt bygde Jenshus, sammen med gitarist Alexander Pettersen, trommis Pål Hausken og bassist Pål Brekkås, opp forventningene til de 550 publikummerne som hadde fått plass i «Weidemann-katedralen».

Kvelden før skapte bandet Bendik en nærmest magisk opplevelse i samme kirke da elektronisk pop sammen med flott designet lyskunst utfordret de hvite murveggene i skipet. At kirka på torget ligger i umiddelbar nærhet til festivalområdet er en stor styrke for Steinkjerfestivalen. Å kunne forlate de folksomme utescenene og ta en pause i det åpne kirkerommet, er et privilegium. Konserten lørdag kveld ble en helt annen enn kvelden før, men på ingen måte mindre magisk.

Hun satte en nærmest trolsk stemning med den inderlig vakre «Set Us Free». Selv med en fullsatt kirke føltes settingen likevel nær og intim. Det var tydelig at artisten ville gjøre litt ekstra stas på publikummet som møtte henne på hjemmebane, og det ble en spesiell opplevelse. Låtene fra den nye plata fungerte særdeles godt i det store kirkerommet, både da Pettersens gitarpartier fikk Weidemanns glassmalerier til å vibrere under «Changes» og under den mer neddempede og utfordrende «Martha Mercy May».

Jenshus har kanskje en rolig og avmålt framtoning, det er musikken som står i fokus. Og det er på ingen måte enkel musikk hun formidler. Som hun selv kommenterte sin siste utgivelse: «Det er ikke akkurat et kommersielt frieri». Likevel klarer hun å holde publikum i et godt grep, og det i én og en halv time. Personlig ble det også da Jenshus uten band gjorde en nedstrippet og akustisk versjon av «Sylvia», for å feire at USAs høyesterett fredag kunngjorde at likekjønnede har en grunnlovsfestet rett til å gifte seg.

Jenshus avsluttet med tittellåten fra sitt tredje album «Someone To Love» til stående applaus, og før publikum kunne vende nesten litt fortumlet ut av kirka fikk de et ekstra nummer. «Dette er ei låt jeg gjerne skulle ha skrevet selv», sa Jenshus før hun satte seg ned ved pianoet og takket for seg med Willie Nelsons «Home Motel».

Hun har vunnet spellemannprisen i klassen country for alle sine tre første album, bare rockemusikerne i DumDum Boys, som for øvrig spilte på Steinkjerfestivalen samme kveld, har klart det samme. Med sitt siste album har hun blitt møtt av strålende kritikker fra norske anmeldere. Hun synger om forandring, om å søke noe nytt. Det skal bli spennende å se hvor Ida Jenshus beveger seg videre i musikklandskapet. Én ting er i alle fall sikkert, Seinkjerjenta har posisjonert seg som en av landets fremste artister i den musikalske krysningen av folk, country og rock. Både på plate og på scenen.

Anmeldt av KJERSTI HAVDAL