Synthens dag på Ringve

Bekjenner  sine synther

Fra en 200 tonn tung maskin i 1897 til dagens superkompakte enheter - synthesizerens historie som instrument er ung, men mangfoldig.

Saken oppdateres.

- Mange tenker «keyboard» når de hører snakk om synth, men det er mye mer enn det, mener museumspedagog Åse Huseth ved Ringve Museum om samlebetegnelsen for elektroniske instrumenter. Søndag kunne museet by på «Synthens dag», med konserter, foredrag, omvisninger og stands i synthesizerens tegn. Dette er tiende gang Ringve tar for seg et instrument og presenterer dets historie og bruksområder.

200 tonn tung

Lars Erik Brustad Melhus åpnet dagen med å spille med Trondheim thereminorkester, en trio som baserer seg på å improvisere lydlandskaper på theremin. Senere tok han publikum med på en omvisning blant Ringves samling av gamle synther. Han forteller at det første eksemplet på programmert musikk var den gode, gamle spilledåsen, som var det første eksempelet på mekanisk musikkteknologi. Oppfinnelsene av telefonen og fonografen la også grunnlaget for synthen.

- Den første patenterte synthen, telharmonium, ble oppfunnet av Thaddeus Cahill i 1897. Den veide 200 tonn, baserte seg på telefonteknologi og musikken ble sendt via telefonkabler til hoteller og hjem. Lyden var veldig lik den man lager dersom man drar fingeren over kanten på et vinglass, forklarer han.

Gjennombrudd med theremin

Synthens store gjennombruddet kom imidlertid med Lars Eriks eget instrument, thereminen, på 1920-tallet. Med radiorør som forsterker ble det først brukt til klassisk musikk ettersom lyden kunne minne om fiolin og cello - men snart dømt som uhensiktsmessig til slik bruk. Men med filmmusikken på 50-tallet fikk instrumentet en renessanse, særlig som lydeffekt i science fiction- og horrorfilmer.

- På 60-tallet skjedde det en revolusjon da modulære, analoge synther, for eksempel Moog, for alvor kom i bruk i populærmusikken, sier Melhus.

- Synthens viktigste bidrag er at den gir mulighet til å lagre og distribuere musikk på en liten enhet. Slik blir musikken frigjort fra tid og rom, mener han.

Blant de mest imponerende innslagene var en minikonsert med Anders Ringstad Larsen (12), et rått synthtalent fra Stjørdal.

- Pappa har spilt i band, så jeg var nok mest inspirert av ham, mener Anders, som begynte å spille synth for tre og et halvt år siden. På scenen stilte han med et arsenal bestående av tre synther og ett stage piano.

- Det artige med synther er at du kan skifte lyd. Det meste er programmert, men jeg bruker en av synthene til å skru og justere på lydene, forklarer den lille synth-trollmannen. Han lister opp Jean-Michel Jarre og Eddie Jobson som sine største forbilder. Og kompisene er nysgjerrige på det litt uvanlige instrumentvalget.

- Jeg tror de synes det er kult. De lurer på hvordan jeg klarer å spille på alle samtidig, smiler han.

Foreløpig er det pappa som sponser synthene. Og ønskelista over nye dingser er selvsagt lang.

- Jeg ønsker meg mange flere, sier Anders, mens pappa Stein ser litt bekymret ut.

- Det begynner kanskje å holde nå?

 
        
            (Foto: Foto: Jens Petter Søraa)

  Foto: Foto: Jens Petter Søraa

 
        
            (Foto: Foto: Jens Petter Søraa)

  Foto: Foto: Jens Petter Søraa

På forsiden nå