Patrik Fitzgerald:

Punkpoeten  holder koken

«His time is coming. He'll be rich; he'll be a target. He might even be on Top of the Pops», skrev New Musical Express I 1979. Slik gikk det aldri med Patrik Fitzgerald, men i mars markeres kultartisten i Trondheim med hyllestplate, -konsert og dokumentarpremiere under Kosmorama.

Saken oppdateres.

Patrik Fitzgerald, den akustiske punkpoeten med de bitende tekstene, var nær det store gjennombruddet på slutten av 70-tallet. Til tross for suksess med singelen «Safety-Pin Stuck in My Heart», havnet aldri på Top of the Pops. Karrieren holdt aldri helt det den lovet - men han har beholdt en hard kjerne fans verden rundt.

- Jeg følte meg aldri på noe tidspunkt verken berømt eller rik. Men det var rart å være populær i fem minutter, for så å få teppet revet bort fra under føttene mine, sier Patrik på telefon fra Christchurch på New Zealand, hvor han nå bor.

- Folk jeg trodde støttet meg og trodde på meg, forsvant plutselig. Det hadde ikke å gjøre med at musikken min plutselig ble annerledes eller dårligere. Jeg følte aldri jeg fikk sjansen til å gjøre mitt beste. Men jeg har hele tiden likt å lage musikk og fortsatt med det. Suksess er tross alt ikke det eneste målet på om man gjør noe bra eller ikke, utdyper han.

- Veldig flatterende

Det er plateselskapet Crispin Glover Records fra Trondheim som står bak Fitzgerald-hyllesten på plate og scene. De har dessuten formidlet kontakten med Kosmorama og gir samtidig også ut albumet «Subliminal Alienation» med splitter ny musikk fra Fitzgerald.

Torgeir Lund og Crispin Glover har siden 2006 jobbet med en hyllestplate til artisten de arrangerte en miniturné med samme år. Først skulle det bli en EP med trønderband. Så meldte flere osloband sin interesse, og siden har det ballet på seg. Nå blir «All Sewn Up - A Tribute to Patrik Fitzgerald» en dobbel cd og vinyl med artister både fra Norge og utlandet. Flere av en viss størrelse også, som Jello Biafra (som samarbeider med Motorpsycho), Jackie Leven og dub-poeten Benjamin Zephaniah.

- Det kjennes rart, men jeg føler meg veldig beæret og er veldig nysgjerrig på hvordan dette vil bli, sier Patrik. I mars kommer han selv til Trondheim og Kosmorama, der det 6. mars blir verdenspremiere på dokumentaren om Fitzgerald, «All the Years of Trying». For anledningen blir det også arrangert en hyllestkonsert der æresgjesten også skal spille selv.

- Det er veldig flatterende at de viser slik interesse for meg. Entusiastiske mennesker er forfriskende og inspirerer deg til å fortsette å jobbe med musikk, forklarer han.

I tillegg til hyllestplaten skal Crispin Glover også gi ut et album med splitter nytt Fitzgerald-materiale. Plata inneholder omtrent halvparten splitter nye låter, mens resten er eldre sanger som har utviklet seg over tid, men som ikke har vært utgitt tidligere. Plata har også fått plass til en coverlåt; David Bowies «After All» fra «The Man Who Sold the World». Selv mener Patrik at han aldri har fulgt musikalske trender.

- Den eneste regelen jeg har, er at sangene skal framstå som relevante her og nå, mener han.

Snudde ryggen til London

Det opprinnelige «hjemme» for Fitzgerald er imidlertid London, der han bodde til og fra fram til 1995.

- London var blitt som et fengsel for meg. Har du lite penger, er London er trist sted å bo. Foreldrene mine var døde og jeg følte meg ikke hjemme verken i musikk- eller arbeidslivet. Så da partneren min, Jessica, som er fra New Zealand, foreslo å flytte hjem, tenkte jeg det ville bli et fint sceneskifte.

Artisten visste ingen ting om hyllestplata før det dumpet en julegave ned i postkassa - 15 sanger fra den kommende utgivelsen. Det kom totalt overraskende på Patrik, som brukte litt tid på å venne seg til at andre gjør sangene hans helt annerledes enn ham selv.

- Jeg var litt bekymret, og trodde det skulle bli pinlig å høre på. Til å begynne med gir det liksom ingen mening, men etter hvert har jeg begynt å like mange av versjonene veldig godt, sier han og ramser opp personlige favoritter fra plata. Han visste ikke at Jello Biafra var fan, og er særlig spent på å høre Jackie Levens bidrag.

- Solomaterialet hans har jeg aldri hørt, men det gamle bandet hans, Doll By Doll, er det beste livebandet jeg noen gang har sett. Jeg gleder meg.



Når vi spør Patrik om filmen, avslører han at han vet omtrent like lite, og at visningen under Kosmorama sannsynligvis kommer til å bli første gang han ser den. Han visste at Dom Shaw ønsket å lage en film om ham, men trodde strengt tatt det aldri ville skje. Han antyder at filmen blir en blanding av arkivmateriale, opptak fra en London-konsert i 2006 samt nye intervjuer.

- Merkelig

- For en fyr som meg er dette veldig merkelig, men på en måte gleder jeg meg også. Så skal jeg gjøre mitt beste for at min egen opptreden blir så bra som mulig, lover Patrik.

- Både dette med film og hyllest er litt skremmende. Jeg er blant dem som ikke liker å høre på sin egen stemme eller se ansiktet sitt på bilder eller film. At jeg skal reise halve jorda for å oppleve alt dette på én kveld er helt surrealistisk! Så hvis noen ser en mann som rømmer ut bakveien under filmvisningen, er det nok meg!

 
 
På forsiden nå