Kødder ikke med «Lys og Varme»

Sangen er evig forankret i den norske folkesjela. Åge Aleksandersen er takknemlig og ydmyk overfor fenomenet. - Men jeg blir aldri helt klok på «Lys og varme», sier han.

Saken oppdateres.

Søndag åpner en utstilling om den ene sangen og dens 25-årige historie på Ringve.

- Det er lenge siden «Lys og varme» var «min»; sangen begynte tidlig å leve sitt eget liv, sier Åge.

25 år etter lanseringen, lurer han ennå på hva som utløser så sterke opplevelser og følelser - og i tillegg en ekstrem åpenhet overfor ham.

- Jeg blir ikke klok på det. Samtidig er det noe av det fineste en låtskriver kan oppleve; at det du lager tas i bruk, og betyr noe for mennesker i ulike situasjoner fra vugge til grav. Jeg bærer med meg utrolig mange sterke historier knyttet til den; flere av dem direkte gripende, forteller Åge. Derfor gjør det ikke spesielt inntrykk på ham at Adresseavisens journalist opplevde å bli tatt i fartskontroll i Østerdalen to søndagsnetter på rad i mars 1984; henført gaulende på «lys og varme» med kassettspilleren på full blås under ukependling Trondheim-Oslo. . .

For Åge er «Lys og varme» den enkeltsangen som har kastet mest av seg økonomisk. Ikke sånn at han har kunnet la være å gjøre mer og bare leve på royalties a la «White Christmas»; men i norsk sammenheng har den gitt bra uttelling, medgir han.

Personlige undertekster

- Hvorfor den utrolige gjennomslagskraften?

- Jeg har ennå ikke funnet det endelige svaret; hvis det finnes. I utgangspunktet er det en ganske enkel tekst som vandrer av gårde og forteller en historie - men uten at den egentlig er så veldig tydelig. Teksten gir dermed en kolossal mulighet til å skrive inn personlige undertekster, mener Åge. Lytterne kan velge å gå sin egen vei stemningsmessig; tolke ulike situasjoner, forhold og hendelser inn i teksten og gjøre den til sin. Det er det nærmeste suksesskriteriet han kommer.

«Lys og varme» er oversatt til svensk, dansk, finsk, færøysk og engelsk. Åge har godkjent alle oversettelsene. Den svenske hovedoversettelsen er det Benny Borg som har gjort. Bjørn Afzelius har laget en annen; og Mikael Wiehe måtte selvfølgelig oversette for seg selv - han er jo aldri fornøyd med noe andre har gjort, ler Åge.

Kan ikke køddes med

Sangen er etter hvert framført i versjoner med alt fra akustisk gitar, via danseband, rock og til fullt symfoniorkester. Åge er stort sett (99 prosent) happy med bredden i framføringspraksis. Derimot har han konsekvent sagt nei til alle ønsker/forsøk på å endre innholdet/meningen i teksten.

- Man kan stort sett gjøre hva faen man vil med de fleste sangene mine; men ikke med «Lys og varme», understreker Åge.

Selv føler han heller ikke andre artisters frihet til å variere framføringen. Alltid vil det være noen der som har et personlig forhold til sangen og klare forventinger til hvordan jeg skal framføre den. Det må jeg respektere. Jeg kan ikke kødde med «Lys og varme», sier Åge.

«Lys og varme» ble skrevet i kjelleren på Flatåsen (før «Verdensrommet» ble til); inspirert av å overvære datteren Lines fødsel. Det tok ham kanskje ti minutter å skrive sangen; men først etter å ha fordøyd opplevelsen på fødestua i halvannet år. . .

- Planen var å gå hjem fra fødestua, ta et glass vin og skrive en sang. Men det tok litt lengre tid å sortere det jeg hadde vært med på, ler Åge.

Så var det også den første fødselen av egne barn Åge fikk være med på. Da eldstegutten ble født var han bortreist på turne. Ved neste anledning ble Åge kastet ut av fødestua av en brysk jordmor. Dermed ble det noe helt spesielt å oppleve Lines fødsel.

- I 1984 var det heller ikke så forbanna vanlig at mannen skulle være så forferdelig myk og øm som det forlanges i dag; minnes Åge; derfor vakte det kanskje ekstra oppsikt at rockeren avslørte denne siden ved seg selv.

Leter etter teksten

Det håndskrevne originalmanuset til sangen er borte. Arket med den første maskinskrevne teksten (skrevet på en Remington med kulehode og rettetast - Åge var stolt av den maskinen ), skal finnes et sted. Åge og museumsfolkene leter stadig i kasser, esker og mapper.

- Melodien fungerer som en forlengelse av teksten; hvordan «fant» du den?

- «Lys og varme» er summen av sanger jeg hørte som barn; i søndagsskolen (Åge har mange stjerner i kronen), i Frelsesarmeens speidergruppe, og ikke minst sanger min far introduserte meg for, forteller han. Som Edvin Persson og framfor alt Lapp-Lisa («du kan komme med hva du vil, men det blir ikke bedre»).

- Det er noe med den rå oppriktigheten og inderligheten i slik musikk som jeg stoler på, sier Åge. - Og mors sanger på sengekanten, selvfølgelig; tragiske skillingsviser med 18-20 vers og minst like mange døde i hver sang. Det kunne bli et mannefall på over 200 før jeg fikk blund på øynene en helt vanlig onsdagskveld, ler Åge.

 
        
            (Foto: MARIANN DYBDAHL)

  Foto: MARIANN DYBDAHL

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå