Den aller første

29 år etter The Aller Værstes debut kommer Sverre Knudsen med sin første soloplate. Men først måtte han kjøpe 1200 plater med ny musikk.

Saken oppdateres.

Bergensbaserte The Aller Værste! (TAV) ga ut det legendariske debutalbumet «Materialtretthet» i 1980, og i 1987 kom avleggeren The Beste med sin siste plate «Blått». Siden den gang har TAV-bassist, -organist og -vokalist Sverre Knudsen gitt lyd fra seg kun som forfatter av drøyt 20 romaner, barne- og ungdomsbøker samt diktsamlinger.



–Jeg har hele tiden tenkt å gi ut plate, at det skjer akkurat nå er litt tilfeldig, forklarer Knudsen.



Bakgårdsbikkje



53-åringen, som i dag er skribent og forfatter på heltid, blant annet som dialogforfatter for «Hotel Cæsar», gikk nøye til verks når plata skulle lages. Med unntak av små brokker av tekst og musikk er nesten alt laget det siste året.



–Det som er annerledes nå enn i gamle dager, er at jeg har brukt veldig mye mer tid på tekstene. Førsteutkastet var klart først etter et halvårs hard jobbing, sier Knudsen, som mener de fleste tekstene er kjærlighetshistorier på godt og vondt – og ikke nødvendigvis med ham selv i hovedrollen. Selv om han føler seg litt som ei bakgårdsbikkje i norsk musikk, har han et håp om at folk vil like musikken han selv beskriver som «tilgjengelig, poppa rock med tydelig groove».



Les anmeldelse: «Ikke så verst»





Forvirrende vrimmel



Mengder av tid har også gått med til å oppdatere seg på ny musikk. Knudsen forteller at han i løpet av et halvt år kjøpte rundt 1200 album på iTunes.



–All mulig slags ny musikk. Ikke for å finne en stil, men mer for å finne ut hvor jeg selv sto i det moderne landskapet. Det er veldig viktig for meg at musikken må ha noe i nåtiden å gjøre. Den må være en del av en dialog med omverdenen, ikke bare med gamle pønkekompiser, sier Knudsen. Og han liker den nye musikken godt, selv om selve låtene følger gamle mønstre har det skjedd en revolusjon innen produksjon og arrangering, noe som gleder produsenten i ham.



–Veldig spennende å høre hvor langt man er kommet. Jeg er ingen hiphop-fan i utgangspunktet, men noen av produksjonene der er sykt tøffe, mener Knudsen. Dermed har han også fått god anledning til å gjøre seg opp en mening om dagens musikkvirkelighet.



–Den har to adskilte sider. For det første er det utrolig spennende å kunne ha tilgang til hele musikkhistorien utrolig kjapt gjennom iTunes og Spotify. Samtidig lurer jeg på hvordan musikken er plassert i verden og i samfunnet. Tidligere hadde man leire – musikken hadde sosial og politisk betydning for lytteren. I dag er alle venner og hører på alle slags sjangere. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er dumt, men for en som meg er det forvirrende og rart. Hvor gjør man av seg, hva og hvem knytter man seg til?



Helt for de nye heltene



På Sverre Knudsens Myspace-side ligger det en hilsen fra John Olav Nilsen med «takk for masse musikk og ord som har inspirert» Han har også fått «massive respekt» fra Fjorden Baby!. –Kjempegøy, og jeg føler meg absolutt beslektet med det de gjør. Selv om vi ikke høres likedan ut, deler vi en måte å tenke musikk på. Dette med å gå ut og brøyte seg en plass med stor selvfølgelighet.



 
På forsiden nå