Urkraften Anisette

Byscenen var stinn av forventning da The Savage Rose gjestet Trondheim i går kveld.

Saken oppdateres.

De fleste unge musikere blir som prektige speidergutter plassert sammen med fortsatt ville og vakre Anisette. Hun var magisk, bandet var greit.



( Alle foto: VEGARD EGGEN. NB! Klikk på et av bildene for større visning)



THE SAVAGE ROSE



Byscenen, onsdag kveld



Det var utsolgt i døra, og salen var stinn av forventning da The Savage Rose entret scenen med tittellåten fra bandets siste album «Universal Daughter».



Delvis var det de samme publikummere som 14-15 år gamle henga seg til selve drømmedamen, ville og eksotiske Anisette, da danskene første gang spilte i byen tidlig på 70-tallet. Nå er de kanskje besteforeldre og Anisette har forandret seg hun også. Hun bærer preg av å ha levd et liv, og de gamle bandkameratene har falt fra én etter én. Noen har sluttet, klipt håret og fått seg jobb. Bandets musikalske hovedmann og Anisettes livspartner Thomas Koppel døde for fire år siden.



Men Anisette bærer for en stor del skuta alene. Da hun og det unge bandet satte i gang med låt nummer tre, selveste «Wild Child» - var publikum totalt overvunnet. Låten er selve definisjonen på Savage Roses spirituelle landskap der grensene mellom soul, blues og rock er visket ut. Den er like definerende for tiden rundt 1970 som hvilken som helst låt av Doors, Hendrix eller Janis Joplin. Bandet ga tyngde og kraft til fremføringen, men rytmisk var de ørlite danske-daffe, og det var opp til Anisette å tilføre snert, intensitet og troverdighet.



En kan si mye pent om bandet, og da spesielt til Palle Hjort på keyboard, men de fremstår uansett litt som flinke speidergutter i forhold til urkraften Anisette. Sagt annerledes: «Wild Child» var svært bra, men ville vært fullstendig magisk om den hadde vært fremført av et band som ikke bare hadde spilt låten men følt den på samme måte som vokalisten.



Den fornemmelsen var enda sterkere i andre deler av konserten, ikke minst i låter som i original drakt var intensitet ikledd nakent lydbilde – «Long Before I Was Born» ble den største skuffelsen, anonymisert nesten til det ugjenkjennelige.



Men få gikk skuffet hjem. (Det var forresten overraskende variert aldersammensetning i publikum) Anisette er en artist en føler takknemlighet for å få oppleve i konsertsituasjon. Hun gir hele seg – og hun har en vokal styrke få kan matche. Kanskje er hun litt i overkant teatralsk i perioder, men det er en del av den totale pakken.



I to sett spilte Savage Rose seg gjennom de fleste perioder i bandets karriere, bortsett fra de danskspråklige årene. Kanskje hadde vi ønsket enda flere av de tidlige låtene – men alt var tilgitt da «Your Daily Gift» kom som kveldens logiske punktum.



 
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå