Nå ser vi fremover!

50 år med «Trøndersk» var nok et bevis på en gyllen musikalsk fortid. Heldigvis ser fremtiden like lys ut.

  Foto: Mari Vold

Saken oppdateres.

Undertegnede har vært gjennom en lang helg med trøndersk pop og rock. Først Trøndersk mesterskap for pop og rock 2011 på Rockheim fredag kveld. 21 band gjennom drøyt fire timer. Så 50-årsjubileumskveld i Olavshallen lørdag, med 14 band gjennom tre nye timer.



Jeg gledet meg mye og gruet meg litt. Men det var ikke mye å grue seg til.



Lørdag kveld:



De gamle er som regel eldst når det kommer til mønstringer av gamle trønderband. Hvem kan matche dressene, fottrinnene og Shadows-dragningene til Vikings og Saunters?



De to dominerte Trøndersk mesterskap i pop og rock i de fire første årene, og fortsatt holder de koken. Vikings Håkon Renanger på 77 år var mønstringens eldste, mens Christian Fjeseth steppet inn for sin avdøde far Jens. Vikings var en strålende start, og Saunters fulgte opp – med identisk besetning som i 1963. Saunters er to år unna sitt eget 50-årsjubileum, og vi tipper vi får møte igjen originalbesetningen da. Vi gleder oss allerede.



Vi må finne på et jubileum for Difference snart igjen også, 45 år neste år er en god anledning til feiring! De viste seg med tre låter i Olavshallen igjen som Trondheims fineste, med kraft, inderlighet, musikalitet og eleganse.





Hep Stars og Hollies



Uten unntak var det gjevt å møte igjen bandene fra 80- og 90-tallet, flere av dem hadde vi nesten glemt.



Men det er de eldste bandene som er samlende, også med og det var i konkurransens første 15 år den var en virkelig samlende kraft. Utover 70-tallet mistet den kontakt med den nyskapende delen av rocken. Sentrale rockband som Sjølmord, Johnny Yen Bang!, Wannskrækk (DumDum Boys) og Liliedugg fikk ikke drahjelpen de fortjente fra Trøndersk, og dermed mistet konkurransen litt av sin posisjon. Den ble en av mange nisjer i et større marked.



Det var jo også, for å si det enkelt, lettere å være bra på 60-tallet. Klarte du å planke en låt som folk hadde hørt med Hollies eller Hep Stars rimelig bra, var du sikret oppmerksomhet.



Sånn er det bare ikke lenger.



Fredag kveld:



Du hadde ikke nådd langt ved å covre en kjent hit på årets Trøndersk mesterskap i pop og rock. Så vidt jeg oppfattet var det ikke en eneste coverlåt blant de 21 deltagende band.



De fremførte låter fra et bredt musikalsk spekter, fra viser til funk, fra den pynteligste pop til den hardeste rock. Fra 80-tallsheavy til screamo, fra ølveivende gangsterrap til glad ska. Den ekstreme dominansen av hardrock og metall er et tilbakelagt stadium.



Store doser talent



Alt var ikke like bra, og alt var ikke like fantasifullt. Men det vitner om en fornyet status for Trøndersk at et talent som Ben Baller fra Sørsia Gerilja stilte opp med sin «Lok, gjeld og drama», en tekstlig intrikat hyllest til dop, spenn og damer. Undertegnede var en del av dommerpanelet som stemte Baller frem til andreplass i konkurransen.



Det ble lange, men gode timer i konsertsalen på Rockheim. Vi koste oss med de 15 år gamle punkjentene fra Brekstad, den like unge og ekstremt ambisiøse trioen Train Of Pain, den dyktige gitaristen med BH og sameskaut i Dirty Law og svingende Flaming Mustache fra Frøya, og vi visste at alle disse kommer vi til å få høre mer fra i årene fremover. V i lurte på om vi kjente fedrene til samtlige bandmedlemmer i Old City Bridge, kvakk i stolen av lovløsheten til Bromstad Borettslag og smilte litt overbærende av overstyrt talent i Valentinlyst, Down Pretty Law og de andre Trøndertun-bandene.



En større verden



At Ska-frika til slutt endte som klare vinnere var kanskje en gedigen overraskelse for bandet selv, men knapt for noen andre. Det unge bandet fra Hommelvik har allerede det meste.



De er også, med avslappet selvfølgelighet et band som er både multikulturelt og har medlemmer av begge kjønn. Det er ganske utrolig å tenkte på at de første jentene på scenen i Olavshallen lørdag kveld var de fra Ska-frika.



På 60-tallet bodde negrene i Afrika og damene satt i salen. Det var jo oversiktlig nok, men ensformig i lengden. Nå er Trondheim en del av verden, og vi foretrekker det sånn!



 
        
            (Foto: Mari Vold)

  Foto: Mari Vold

 
        
            (Foto: Mari Vold)

  Foto: Mari Vold

 
        
            (Foto: Mari Vold)

  Foto: Mari Vold

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå