Foran rundt 4000 en fredagskveld startet Emmylou Harris med sin egen «Here I Am». De som trodde det ble fest på låven eller mer eterisk voksenrock med countrysmak som fra hennes senere plater, ble muligens litt skuffet.

De som kom for å høre en av de viktigste utøverne i countrymusikken de siste 40 åra, og var åpen for hennes kjærlighet for både gammeldags og nyere countrymusikk fikk en ferd gjennom mer enn 50 år med amerikansk låtskriverkunst tolket av en av de beste og mest personlige artistene i sjangeren.

Konserten ble en slags blanding av de to konsertene hennes på 90-tallet i Olavshallen. Den første var med et ungt bluegrassband, den andre med et mer rockorientert band. Nå stilte hun med fire veteraner og en noe yngre gitarist, med kapasitet til både å gjøre gamle Kitty Wells og Bill Monroe-sanger med fele og flerstemt sang og Bob Dylans «Every Grain Of Sand» i atmosfærisk Daniel Lanois-stil,

En av Harris store styrker, foruten vokal og harmonisang, er å plukke de rette musikerne og de rette sangene. Blant hennes Red Dirt Boys er et knippe countryartister av format selv, med trekkspiller tangentmann og medvokalist Phil Madeira som en slags libero til venstre.

Emmylou Harris er countryhistorie og hun presenterer countryhistorie. Noen av de fineste sangene til Merle Haggard, Townes Van Zandt, Gillian Welch ble servert i inderlige versjoner, med Haggards «Kern River» som et av de store høydepunktene.

Noen av de mest akustiske, lavmælte sangene, bygget rundt vokalharmonier, ble litt skjemmet av tendensen til skrål som gjerne skjemmer helgekonserter i Borggården. De som kom for å høre Emmylou  servere høydepunkt fra store deler av karrieren, fikk imidlertid ekte vare.

Om det var på grunn av festivalrammen hun dro et knippe av sine religiøse sanger skal være usagt, men de funket godt etter som mørket seg på. Som artist holder hun seg svært godt. Selv sanger fra hennes siste, ujevne plate låt som klassikere.

- Jeg har ingen planer om å legge opp, sa hun, før hun som ekstranummer rundet av med sin kanskje viktigste sang, selvbiografiske «Boulder To Birmingham» fra hennes gjennombruddsalbum fra 1975. Hun må gjerne komme tilbake.