«Fræm fra hæsjan!»

Missing Links drister seg fram igjen 40 år etter debuten.

Saken oppdateres.

Forhåpentligvis uten at noen tar fram balltre og vedskier.

De sprengte trommehinner på Klett, og skapte liv og røre på

gamlehjem. Trønderbandet var forut for sin tid - det var ikke

mye dansebandstil over gjengen som startet opp i 1965. De satset

på Rhythm and Blues, eller Soul-Beat som de kalte musikken.

Inspirert av Small Faces, Kinks og Rolling Stones. Nå gjenforenes

de under Nidaros Blues Festival på fredag.



Fest på lokalet



- Når damene ba oss spille «Drømmen om Elin», kjørte vi opp med

«You Really Got Me, Babe» flirer Erling Mylius.

- Det ble nok i sterkeste laget, det ble for høyt og hardt,

kommenterer Snorre Tømmerås.

- Det hendte faktisk at vi ble kjeppjaget langt inn i de mørkeste

skoger!

- Det var kanskje bra at jeg ikke var med helt fra starten av,

humrer Arne Jacobsen. Selv var han opptatt med å starte opp

Sambandet sammen med Åge Aleksandersen.

- Det var ikke noe marked for oss her hjemme. Man kunne jo ikke

gå på byen en gang med langt hår før vi fikk trøbbel. Derfor dro

vi til Sverige på turné høsten 1966, minnes Mylius.

Gruppa vant NM i rock i Oslo den sommeren, fikk platekontrakt og

spilte inn «Movin». Missing Links fikk også æren av å være

oppvarmingsband til legendariske Kinks i Nordstrandhallen, men

svensketurneen i november hadde ikke mye glans over seg - selv

om den røffe spillestilen vakte oppsikt. De kom tilbake til

Trondheim fratatt alle illusjoner og på bar bakke, rundlurt av

manageren.



Gjenforeningen



Tre gitarkamerater samlet i knallrød sofa på Bakklandet minnes,

og latteren sitter løst. Gutta blir ivrige, kroppsspråket

strekkes til ytterpunktene. Nå skal spillegleden utvikles før de

slipper seg løs sammen med Harald Dittrich, Torbjørn «Pluggen»

Johansen og Asle Risan.

- Vi tar tak i tråden der vi slapp den på 1960-tallet, sier

Mylius.

- På en måte er vi nå i startgropa for hva vi kan gjøre i

fremtiden. Vi har mye nytt stoff pluss de gode, gamle melodiene.

- Fredag skal vi faktisk spille parallelt med Ian Hunter, som

starter kl. 22.00. Vi skal vel spille ca. 22.30, undrer Jabobsen.

- Synd for ham, kommenterer Mylius.

- Mannen får jo bare en halvtime for seg selv!

Så flirer de så de nesten detter ut av sofaen, mens «Movin»

dundrer på cd-spilleren. Dette blir som å dyrke den første

kjærligheten!

 
        
            (Foto: Kjell A .Olsen)

  Foto: Kjell A .Olsen

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå