Pizza, pøls' og glade toner

40 år i buss med Gluntan.

Saken oppdateres.

- Du skal være forbasket glad i pizza, gryterett og varme pølser i denne bransjen!

Dagfinn Ellefsen flirer rått og klapper seg på magen. Om det kan være noen trøst, så synes det ikke på bandmedlemmene at det har gått med tre tonn pølser, et hav av Grandiosa og diverse gryteretter disse årene - om vi skal tro Gluntans nettsider rett. Busser? De har slitt ut seks av sorten!

Tid for mimring

Gulvbjelkene dirrer, Sponhuset i Ringvebukta gjennomgår en av sine største utfordringer, kanskje spretter flisa fra veggene når seks spilleglade herrer trår til med «Konjakk og gitarspæll» for anledningen komponert av Ulf Risnæs. Såpass må det være når gjengen gir smakebiter fra jubileumsplata «Gluntan i 40 år» som er rett rundt hjørnet. En kavalkade med suksesser som «Langs hver en vei», «Amors piler», «La oss leve for hverandre» og mye nytt materiale.

- Hva nå, har man kommet til et skille etter så mange år?

- Vi føler ikke det! Man registrerer jo at det har gått 40 år, men vi er mest opptatt av å se fremover, understreker Ellefsen.

Øystein Mihle grubler litt.

- Det er nok lenge siden den første spillejobben Gluntan Trio hadde på Leinstrand, på Klett Samfunnshus. Mye har endret seg siden den gang.

- Ikke minst musikken?

- Det har vært et stort spenn her. Veldig tidsriktig i alle år! Men den svenske dansebandstilen har vi aldri hoppa på, det er ikke oss. Imidlertid kom det nok en vridning når ABBA dukket opp.

Her er gutta enige.

- Med drøyt 90 reisedager i året, tett innpå hverandre i bussen, blir det aldri gnisninger?

- Det må du regne med! Bent Åge Nordbakk smiler litt lurt. - Men vi gjør opp problematikken verbalt bak bussen der og da - får det ut!

Frodige historier

Livet i bandbussen er veldig lite glamorøst - det kan gutta skrive under på. Ikke rart man trøstespiser og tenker hjemover mange ganger. «Av og te må æ hjæmmom, for jobben tar si ti'» synger de i ett av refrengene. Det er en livsstil, mange ganger reiser de på torsdag og kommer hjem mandag etter endt jobb.

- Og mange opplevelser rikere? Seks mann får smilerynker i ansiktet. De har sitt på det tørre, men alt kan ikke fortelles - ikke over en kopp kaffe en gang!

- Joda, vi var engang på spillejobb i en hall utenfor Molde, minnes Ellefsen. - Plutselig ble jeg var en svær kar med kraftig skjegg, et lass med kjettinger og skulende blikk. Ble etterhvert litt nervøs, for fyren skulte og skulte. Måtte spørre om vi kunne hjelpe mannen med noe. Så kom det på moldedialekt: - Du har ikke spilt «Mor, kjære mor» ennå!

- Trenden med dans på lokalet ga seg etter noen år. Da tok dere et spesielt grep.

- Vi måtte ha et tøffere konsept å fylle kalenderen med, forteller Mihle. - Dermed dukket Creedence Night opp. Det ble en ubetinget suksess, vi kan kjøre lenge ennå på den vi, drøyt 300 konserter har det blitt så langt. John Fogertys musikk har blitt halve jobben for Gluntan siden debuten på Norsk Rock Café i Trondheim.

Kommentarene sitter løst, og spillegleden bobler over. Det blir Gluntan i 40 år til! Noen tvil om det? Nå har de spilt inn video også, og får prøve seg som skuespillere. Tv og radio venter også.

- Dæsken, sjå! Jubilantene fyker forbi på stort lerrett, gutta spiller opp, og slenger inn en G-dur imellom mens de skriver om en av landeplagene: «La oss leve med hverandre».

- Du skjønner, man må være psykisk og fysisk perfekt for å spille i band, humrer Ellefsen.

Fem mann stirrer forbløffet på ham, så brøler de av latter. Kanskje på tide å fylle opp bussen med nye tonn med gourmet-opplevelser.

 
 
På forsiden nå