Fikler fram Åge-magi

Proft møter hjemmelaget.

Saken oppdateres.

- Jeg har reist grunnmuren. Tak er det også. Nå får han male, forteller Åge Aleksandersen (bildet) billedlig på telefon fra hytta.

I 20 år har Dan Andersson-prosjektet murret i bakhodet på trønderrockens gudfar. Nå skal eks-Motorpsycho-trommis Håkon Gebhardt forløse verket.

Vi stakk innom mannen som skal forløse verket.

Perfekt sommerjobb

- Det er merkelig at jeg ble hyret inn. Jeg forbinder ham jo med profesjonelle folk.

Håkon Gebhardt sneiper røyken og viser vei opp i andre etasje til hjemmestudioet.

Fuglene kvitrer utenfor Hospitalløkkas eneste fuglebrett.

- Jeg måtte kaste fuglematen vekk til barnehagen borti veien, så fuglekvitteret ikke blir tatt opp.

- Veggen her har jeg snekra på egen hånd, sier Gebhardt og kakker på panelet.

Siden jul har musikalske prosjekter ligget på is, til fordel for hammer og sag.

Så, ut av intet, dukket den perfekte sommerjobb opp.

Skeptisk først

- Først trodde jeg Åge trengte meg som trommis på turneen. Da jeg hørte hva han ville, prøvde jeg å forklare ham hva han gikk til. Tenkte at han sikkert hadde sett meg spille Rotmo-låter med banjo på julebord. Men så sa han at han kjente meg godt. Og da ble jeg glad.

Etter at jeg ble ferdig med huset har jeg tenkt: Ka fan ska æ gjør i sommer?

To generasjoner garasjemusikere fant dermed tonen, og nå er Åges innspillinger grunnsporene, spilt inn av Åge og venner i ei kirke i Namsos, havnet i Gebhardts klør. Og hans klo er ikke akkurat A4.

Kan ikke spille

Stua hans er ikke stor, men den rommer mange lappede strengeinstrumenter. Hver og en med sin egen historie.

- Denne gitaren fant jeg i en søppelcontainer med brukket hals, sier han og holder opp en sliten seksstrenger.

- Høyttalere fra julekort fungerer glimrende, det er ikke forsvarlig å betale fire tusen for en mikrofon, mener Gebhardt og holder opp en oppteipa, fretless banjotamburin. Selvfølgelig selvlaget og etter sigende helt unik.

- Jeg spiller på alt jeg ikke kan. Nå lærer jeg meg mandolin for harde livet. Men så lenge det høres bra ut, er det fint. Det er både jeg og Åge enige om. Ingen av oss er særlig hi-fi.

Så langt har Åges nytolkninger av den svenske visesangeren Dan Andersson resultert i sanger på opptil ti minutter.

- Det er dynamisk musikk, men uten Motorpsycho-crescendoene. Jeg sitter med headsettet lytter i en lang transe. Så spiller jeg med, lager stemninger. Gjør jeg småfeil, prøver jeg å videreføre det. Det er viktig å jobbe med feil lyder. Da skjer det ting du ikke har kontroll på – bra ting, forklarer Gebhardt.

Åge er overhodet ikke skeptisk til resultatet av Gebhardts stuetriksing.

Usikker rolle

- Jeg bare fryder meg over at plata snart er ferdig. Det jeg har hørt til nå er kjempefint. Det er spennende å jobbe med noen som angriper musikken på en annen måte. Denne plata blir ikke ei vanlig Åge-plate, sier Åge.

Hvilken offisiell rolle Gebhardt får til slutt er noe usikkert.

- Det kan han svare på selv.

Direktør kan han gjerne kalle seg.

- Medprodusent og idéutvikler, kanskje. Åge blir produsent til slutt, men her i studio er det jeg som er kongen, sier Gebhardt.

- På siste dag er det en herre som bestemmer på miksebordet, sier Åge.

- Å det e mæ.

 
På forsiden nå