Kjærlighetskveld med Sissel

Sissel Kyrkjebø spredte sin kjærlighet med alt fra gospeltoner til vuggeviser i Bergstadens Ziir.

  Foto: Yngvil Bjellaanes

Saken oppdateres.

Vinterfestspillene på Røros sitt mest folkekjære trekkplaster, er uten tvil Sissel Kyrkjebø. I går kveld fylte hun opp Bergstadens fantastiske kirke fra år 1780 med musikk i kjærlighetens navn.

For Sissel er kanskje en av Bergstadens største beundrere. I 2007 spilte hun inn DVDen «Northern Star» her, og da kom selveste José Carreras til lille Røros for å delta på juleinnspillingen.

Etter innledende klavertoner fra Trygve Brøske, entrer Sissel kirkerommet med varsomme bevegelser, tar plass foran mikrofonen og fyller kirkerommet med det nærmeste vi kommer tittelålta for kveldens konsert, nemlig «Kjærlighet». For det er nettopp kjærligheten hun har valgt som tema denne kvelden.

Det går et lite nytelsens sukk gjennom publikum. Vi kan allerede slå fast at jenta som vant alle nordmenns hjerter i 1994, så utvilsomt fortsatt kan synge.

«Velkommen til konsert». Ordene er Sissels. Hun er som vanlig høflig og ydmyk og får straks publikum i sin hule hånd med sitt publikumsfrieri om hvor vakkert det er her på Røros, og legger fort til- «om vinteren, ja».

«Jag vil alltid följa dig», fra albumet «Strålande jul» og Lill Lindfors' «Du er den ende» følger deretter, sistnevnte med et herlig komp signert Trygve Brøske på klaver og melodika.

I mellom låtene tar hovedpersonen seg tid til litt forsiktig stand up og historiefortelling. Vi får et innblikk i hennes fascinasjon for Johan Falkberget, vi får fortellingen om den greske muse, og selvfølgelig får vi høre om det fantastiske Vestlandet. «Nå passer det godt å synge en kjærlighetssang og en hyllest til den delen av Norge hvor jeg kommer fra», sier Sissel. Trygve Brøske hiver seg over tangentene og serverer noen toner fra «Nidelven stille og vakker du er», til publikums jubel og Sissels «oppgitthet».

Det er ikke bare Sissel som leverer i kveld. Trygve Brøske viser hvilken allsidig musiker han er, og ikke minst hvilken glimrende arrangør han er. I sine to solonummer får vi høre en spenstig gangar med friske harmonier, før en nydelig folketone følger. Begge fra Brøskes hjemsted, Nordmøre.

En annen som får vise seg frem er sangtalentet Lydia Hoen Tjore fra Bergen. Hun viser stemmeprakt med «Solveigs sang» og «Et håp» (Grieg). Stemmen er rund og varm, og fraseringene er gjennomtenkte og virkningsfulle.

Kveldens høydepunkt kommer med nøkkelharpen og hardingfela. Sissel kommer opp midtgangen i kirken, akkompagnert av svenske Erik Rydvall nøkkelharpe. Negro spiritual-låta «Nobody knows the trouble I've seen», udødelig gjort av Louis Armstrong,  er i gang og glir over i folketonen «Den dag kjem aldri, basert på dikt av A. O. Vinje. Rydvall og rørosingen Olav Luksengård Mjelva leverer fra øverste hylle. Kombinasjonen nøkkelharpe/hardingfele er en nytelse å oppleve sammen med Brøskes tangenter.

Sissel serverer alt i fra vuggeviser til gospeltoner. Hun er høyt og lavt, alvorlig og humoristisk. Musikalsk ligger hennes største utfordring idet å formidle sangene med mer variasjon. Det blir rett og slett for likt formidlet. Under Ketil Bjørnstads «Sommernatt ved fjorden» skulle jeg sett en mer avslappet Sissel, en Sissel som hadde turt å trekke ut linjene og frasere tydeligere. Istedet blir det litt for mye plankekjøring  og enkle løsninger. På «Vestland, Vestland», gjør både hun og musikerne nettopp det- tar det hele til et nytt nivå. Arrangementet er herlig friskt med nøkkelharpe, hardingfele og et klaver som kjører  en jazzaktig linje i bånn. Sånt blir det stemning av!

To ekstranummer må til før publikum noe motvillig lar Sissel og hennes mannskap avslutte. Aldri har jeg hørt slik jublende dundring i en av landets flotteste kirker.

 
        
            (Foto: Yngvil Bjellaanes)

  Foto: Yngvil Bjellaanes

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå