Vinterfestspillene på Røros sitt mest folkekjæretrekkplaster, er uten tvil Sissel Kyrkjebø. I går kveld fylte hun oppBergstadens fantastiske kirke fra år 1780 med musikk i kjærlighetens navn.
For Sissel er kanskje en av Bergstadens største beundrere. I2007 spilte hun inn DVDen «Northern Star» her, og da kom selveste José Carrerastil lille Røros for å delta på juleinnspillingen.
Etter innledende klavertoner fra Trygve Brøske, entrerSissel kirkerommet med varsomme bevegelser, tar plass foran mikrofonen ogfyller kirkerommet med det nærmeste vi kommer tittelålta for kveldens konsert,nemlig «Kjærlighet». For det er nettopp kjærligheten hun har valgt som temadenne kvelden.
Det går et lite nytelsens sukk gjennom publikum. Vi kanallerede slå fast at jenta som vant alle nordmenns hjerter i 1994, så utvilsomtfortsatt kan synge.
«Velkommen til konsert». Ordene er Sissels. Hun ersom vanlig høflig og ydmyk og får straks publikum i sin hule hånd med sittpublikumsfrieri om hvor vakkert det er her på Røros, og legger fort til- «omvinteren, ja».
«Jag vil alltid följa dig», fra albumet «Strålande jul» ogLill Lindfors' «Du er den ende» følger deretter, sistnevnte med et herlig kompsignert Trygve Brøske på klaver og melodika.
I mellom låtene tar hovedpersonen seg tid til litt forsiktigstand up og historiefortelling. Vi får et innblikk i hennes fascinasjon forJohan Falkberget, vi får fortellingen om den greske muse, og selvfølgelig fårvi høre om det fantastiske Vestlandet. «Nå passer det godt å synge enkjærlighetssang og en hyllest til den delen av Norge hvor jeg kommer fra», sierSissel. Trygve Brøske hiver seg over tangentene og serverer noen toner fra«Nidelven stille og vakker du er», til publikums jubel og Sissels «oppgitthet».
Det er ikke bare Sissel som leverer i kveld. TrygveBrøske viser hvilken allsidig musiker han er, og ikke minst hvilken glimrendearrangør han er. I sine to solonummer får vi høre en spenstig gangar med friskeharmonier, før en nydelig folketone følger. Begge fra Brøskes hjemsted,Nordmøre.
En annen som får vise seg frem er sangtalentet Lydia HoenTjore fra Bergen. Hun viser stemmeprakt med «Solveigs sang» og «Et håp»(Grieg). Stemmen er rund og varm, og fraseringene er gjennomtenkte ogvirkningsfulle.
Kveldens høydepunkt kommer med nøkkelharpen oghardingfela. Sissel kommer opp midtgangen i kirken, akkompagnert av svenskeErik Rydvall nøkkelharpe. Negro spiritual-låta «Nobody knows the trouble I'veseen», udødelig gjort av Louis Armstrong, er i gang og glir over i folketonen «Den dag kjem aldri, basert på diktav A. O. Vinje. Rydvall og rørosingen Olav Luksengård Mjelva leverer fraøverste hylle. Kombinasjonen nøkkelharpe/hardingfele er en nytelse å opplevesammen med Brøskes tangenter.
Sissel serverer alt i fra vuggeviser til gospeltoner.Hun er høyt og lavt, alvorlig og humoristisk. Musikalsk ligger hennes størsteutfordring idet å formidle sangene med mer variasjon. Det blir rett og slettfor likt formidlet. Under Ketil Bjørnstads «Sommernatt ved fjorden» skulle jegsett en mer avslappet Sissel, en Sissel som hadde turt å trekke ut linjene ogfrasere tydeligere. Istedet blir det litt for mye plankekjøring og enkle løsninger. På «Vestland, Vestland»,gjør både hun og musikerne nettopp det- tar det hele til et nytt nivå.Arrangementet er herlig friskt med nøkkelharpe, hardingfele og et klaver somkjører en jazzaktig linje i bånn. Såntblir det stemning av!
To ekstranummer må til før publikum noe motvillig lar Sisselog hennes mannskap avslutte. Aldri har jeg hørt slik jublende dundring i en avlandets flotteste kirker.
