Motorpsycho har på forhånd signalisert en «tilbake til røttene»-holdning med denne plata, etter to gjennomarrangerte, perfeksjonistiske pop-album. Men om du tror de er tilbake der de var med «Trust Us», vil du bli overrasket. Fortsatt satser Motorpsycho på melodi framfor støy, og detaljer framfor bardus sansevoldtekt.

«It's a Love Cult» er på langt nær så arrangert og ornamentert som «Phanerothyme» og «Let Them Eat Cake». Mer spontan og løsrevet fra inspirasjonskildene (kanskje bortsett fra på «Composite Head», som praktisk talt er The Monkees' «Last Train To Clarksville»).

Det er også tydelig at disse sangene er laget, spilt og sammensatt uten noe annet mål enn å være en samling gode sanger. Ikke som sist, da bandet utforsket virkemidler og klisjeer innen den orkestrerte popmusikk-historien, nærmest som et eksperiment. Dette er «bare» ei plate, men en svært vellykket en.

«It's a Love Cult» er også bandets

stilleste

Høydepunkter: «This Otherness» og «Custer's Last Stand (One More Daemon)»

Anmeldt av VEGARD ENLID