Cd Motorpsycho: ROADWORK VOL. 4 – INTREPID SKRONK Rune Grammofon

Motorpsycho fikk utvilsomt ekstra boost da fikk Kenneth Kapstad med på laget. Her dokumenteres de fire siste årenes konserttopper i en 80 minutter lang vrang koloss av en plate. Den bør oppleves!

Det vil si; liker du bandet «bare litt», trenger du ikke plukke opp denne. Dette er Motorpsycho for viderekomne og på sitt aller mest utflytende. Men også på sitt aller beste, må vi legge til. Seks av bandets låter – i et tidsperspektiv som spenner fra «Demon Box» i 1993 til fjorårets «Heavy Metal Fruit – brukes som springbrett for improvisasjon. Temaene havner gjerne i bakgrunnen, mens nye stemninger piskes fram. Noen ganger buldrende brutalt og støyende, andre ganger kattemykt, men alltid på vei mot noe. Det blir aldri stillestående.

Spesielt vellykket er åpningslåta, en 21 minutters versjon av «The Bomb-Proof Roll & Beyond», der Snah får boltret seg. Eller den påfølgende «All is loneliness», som har omvendt dramaturgi, og der Snah igjen tar oss med til rockens ytre avkroker med pasjonert gitarspill. «Kill Devil Hills» og «The Alchemyst» ligner mer på studiooriginalene, bare langt løsere i snippen.

Kenneth og Bent er innspilt på en måte som mangler sidestykke i norsk rock, men Motorpsycho i dag handler mye om Snah, som har blitt en fabelaktig særegen gitarist. Eller som det står på coveret: «Bent is loud Kenneth is fast but only Snah is God».

Høydepunkt: «The Bomb-Proof Roll & Beyond I-V»

En koloss: Motorpsycho tar oss med til rockens ytre avkroker på «Intrepid skronk», mener vår anmelder, som kaller platen en lang vrang koloss som bør oppleves. Her fra den første konserten på Byscenen i mars. Foto: Terje Visnes