«Typisk Motorpsycho» er et uttrykk som dukker opp gang pågang når jeg hører gjennom «Still Life With Eggplant». Bandets særpreg og deresuvanlige kombinasjon av musikalsk lekenhet og bunnsolid dyktighet skinnersterkt og klart gjennom fem låter og 45 minutter.

Tittelen, som på norsk blir «Stilleben med aubergine», sierikke mye om hva vi har i vente. Heller ikke coverbildet, av en aubergine, enfenikkel, gammel purre og et halvt, uttørket eple, peker i noen bestemtretning.

Men det meste faller på plass så snart Snah slår seg løs medvibrato- og fuzzgitar på åpningslåten. «Hell 1-3» består av tre ulike deler, togitardominerte instrumentalsekvenser og en streit låt. I løpet av ti minutterer nesten hele albumet oppsummert. «Hell 1-3» har stor spennvidde og er pregetav at bandet bevisst eller ubevisst ser tilbake på og videreutvikler det somvar deres røtter.

Deres første besøk i Brygga Studio på mange år kan hastimulert nostalgiske følelser. Klassikere som «Demon Box» og «Timothy’sMonster» ble spilt inn i dette studioet for snart 20 år siden, og mye avmusikken på den nye utgivelsen er Motorpsycho av godt, gammelt merke.

Albumets ene coverlåt, «August», en Love-låt av Arthur Lee,er typisk nok fra 1969. Motorpsycho leverer en sterk versjon med hint av jazzog psykedeliske elementer fra den tiden låten ble skrevet.

Mye av Motorpsychos musikalske identitet er basert på årenerundt 1970, og på dette albumet er det tydeligere enn på lenge. Påvirkningenefra det tidlige 70-tallets progrock er også på plass.

«Still Life With Eggplant» er likevel et album med storvariasjon. «Barleycorn (Let It Come/ Let It Be)» er en mektig låt med massivvokal. Den etterfølges av 17 minutter lange «Ratcatcher», der musikerneimproviserer over lange klangflater. Deretter bygger de opp et fascinerendedriv før låten når sitt klimaks lenge før den er slutt. De siste minuttene eret slags postludium som i mine ører er pent, men tamt.

Det hele rundes av med «The Afterglow», som åpner medakustisk visesang, men som selvfølgelig gjennomgår en kraftig utvikling ogelektrifisering før den er i mål.

Den svenske gitaristen Reine Fiske er et betydeligsupplement på denne utgivelsen, som er preget av mye sterkt gitarspill, bådeelektrisk og akustisk.

Bare de aller mest kresne av Motorpsychos utalligetilhengere vil bli skuffet av «Still Life With Eggplant». Den byr ikke på noenytt, men inneholder sterke låter og imponerende partier.

Albumet vil muligens gå inn i historien som et hvileskjæretter den meget ambisiøse «The Death Defying Unicorn», men hvileskjær har vialle behov for av og til. Og Motorpsycho gjennomfører til og med hvileskjærenemed eleganse og energi.