Mer enn godkjent

Blisters andre cd er et overflødighetshorn som inneholder mye godt og noe likegyldig.

Saken oppdateres.

«I've been sounding like Neil Young for years now», synger Håvard Hernes når denne doble cd-en nærmer seg slutten. Da har vi tenkt den samme tanken gjennom en lang serie låter. Få av dem har samme kvalitet som en gjennomsnittlig Neil Young-sang, men mange av dem er likevel svært så fascinerende.

Håvard Hernes er en engasjert artist med en god, sårbar stemme som har særpreg til tross for at den altså har fellestrekk med en av rockens fremste gullstruper. Han har en høyt utviklet melodisk sans og skriver gode refrenger, selv om ordene av og til har en tendens til å stokke seg når han skal formidle alt han har på hjertet.

I ryggen har han strålende musikere med bakgrunn fra DumDum Boys og DeLillos, som alle sammen gjør en utmerket jobb, ikke minst gitarist Lars Lundevall.

Summen av alt dette blir ujevn. Blister spiller en form for skranglete, gitarorientert pop-rock som er svært sjarmerende og som byr på mange fine lytteopplevelser. Men totalopplevelsen hadde blitt atskillig større hvis Hernes og bandet hadde lagt vekk de mer likegyldige låtene og barbert ned stoffet til én cd. Da hadde det vært snakk om et betydelig gjennombrudd. Men for et band som strengt tatt er et hobbyprosjekt, er «Birthday Songs» likevel mer enn godkjent.



HØYDEPUNKTER: «Up All Night» og «Cold».

 
På forsiden nå