Moden debut på egen dialekt

Fin og relevant cd fra en som ventet med å fortelle historier til han hadde historier å fortelle.

Saken oppdateres.

Første karrieretopp for Geir Rune Engan fra Ler var da han endelig ble trøndersk mester i pop musikk for 19 år siden, i front for G.R. Engan & The Pub, med seig bluesrock med engelske klisjétekster og fortsatt ivrig etter å vise verden gitarferdighetene sine.

Siden har livet bydd på mer enn konsertlokaler, og som andre modne blueskailler har G.R. Engan opplevd ting i livet verdt å fortelle andre. Men nå sier han det på norsk og egen dialekt, og han formidler det i en annen musikalsk drakt. Han går ikke av veien for en aldri så liten gitarsolo og bluesinnflytelsen kan absolutt merkes. Men skal en raskt angi musikalsk hovedretning på «Snøkrystall» er country og «klassisk» trønderrock de mest nærliggende betegnelsene.

Ikke alle melodiene er like sterke, ikke alle tekstene er like formfullendte.

Men det er uansett en cd som både imponerer og rører. Geir Rune gir av seg selv gjennom hele plata, men er aldri i nærheten av det pinlige private. Han synger godt, og ledsager seg selv med en varm, inderlig gitartone gjennom hele albumet. Låtmaterialet er altså litt mer variert, men det er flere virkelige høydepunkter.





Høydepunkt: «Du får bærre ein sjanse» og «Ingen ting e så sikkert som at aillt e uvisst».

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå