Vi har alle hatt låtene hennes på hjernen i en eller annen sammenheng, enten tittelen er «Måndagsbarn», «Jag kommer» eller «Hela huset». Men at Veronica Maggio har fullt så mange hits, det husket vi ikke. På Romsdalsmuseet fredag ettermiddag beviste hun hvilken utrolig popartist hun faktisk er.
Sola skein endelig i Molda da den svenske artisten gikk på scenen klokka fire på ettermiddag. Et ubarmhjertig tidspunkt for døsige festivalgjengere, og artisten selv, men det gikk ikke mange sekundene før stemningen sto i stil med været. 34-åringen har en energi som kan få de aller trausteste til å nikke med hodet, og ingen er vanskelige å be når Maggio oppfordrer til allsang eller å løfte hendene i været.
Hun har bare blitt bedre på bedre på scenen de siste årene. Den litt sjenerte framtoningen fra 2006, da hun debuterte med «Vatten och bröd», er for lengst erstattet med en selvsikker popstjerne. Og selv på en utendørsscene tidlig på ettermiddagen, leverer hun et show det står gnister av. Lysshowet og scenedekoren var med på å sette stemningen, og fungerte ypperlig selv om effekten naturlig nok hadde blitt en annen seinere på kvelden.
Derfor var det ikke rart at publikum ønsket enda mer da Maggio og bandet takket for seg etter en drøy time. De kunne spilt i minst en time til, hadde det ikke vært for at bandets faste bassist var borte, og at vikaren bare hadde øvd inn kveldens sett.
Men den timen vi fikk var vel verdt det. Vi fikk bli med via «Dallas» og «Sergels torg» til «Trädgården en fredag». «Satan i gatan», «Välkommen in» og «Hela huset» var blant de mange høydepunktene. Med en annen bassist hadde det garantert blitt enda flere.
Anmeldt av VERONIKA SØUM