Avslappet Springsteen

Underholdende og overskudds-preget album, men det føles nokså uviktig og blir en parentes i Springsteens historie.

Saken oppdateres.

Bonussporet er den desidert beste låten på Springsteens nye album. «The Wrestler», som han skrev til filmen med samme navn der Mickey Rourke har hovedrollen, er en intens, akustisk ballade som gjør inntrykk. Men denne sangen viser en helt annen side av Springsteen enn den som dominerer resten av cd-en.

Tittelen «Working On A Dream» gir i disse dager assosiasjoner til Martin Luther Kings legendariske «I have a dream». Men sangen er en lettbeint pop-låt med kjærlighet som tema. Det er mange av de andre låtene også.

Denne utgivelsen er spilt inn i forlengelsen av «Magic», og den bærer preg av overskudd. Stemningen på de fleste sangene er lett, nesten lystig. The E Street Band pøser på med sine kunster, og Springsteen boltrer seg i platestudioets muligheter slik at det nesten blir for mye av det gode. Åpningslåten, en lang fortelling om «Outlaw Pete», er et fint unntak, selv om sangen blir for hakkete. «The Last Carnival», som er tilegnet det avdøde bandmedlemmet Dan Federici, er et annet. Men selvfølgelig er «Working On A Dream» et solid album, og det er befriende å høre ham i et så avslappet hjørne. Albumet som helhet blir likevel for avslappet og for lite vesentlig til Springsteen å være.





Høydepunkter: «The Last Carnival» og «The Wrestler».

 
På forsiden nå